Psykososiale faktorers betydning for utfall av fysioterapibehandling.

Formål: Hensikten med studien var å undersøke om psykososiale faktorer kunne predikere utfall av fysioterapibehandling, målt med tre ulike utfallsmål, for pasienter med rygg- og nakkeproblematikk og artrose i hofte eller kne. Teoretisk forankring: Studien ble teoretisk forankret i litteratur om prognostiske faktorer for muskel- og skjelettplager. Litteratur om artrose og rygg- og nakkeproblematikk, smerte og psykososiale faktorer ble også benyttet. Metode: Studien hadde et longitudinelt observasjonelt design og var en prospektiv kohort. Data ble innhentet for pasienter som gikk til fysioterapibehandling i primærhelsetjenesten, gjennom forskningsprogrammet FYSIOPRIM. Data innhentet ved oppstart av behandling og etter tre måneders behandling ble benyttet i denne studien. Utvalget bestod av til sammen 879 deltakere, der 68 av disse hadde artrose i hofte eller kne og data på utfallsmålene, og 212 hadde rygg- og nakkeproblematikk og data på utfallsmålene. Utfall ble målt som aktivitetsbegrensning, med Pasientspesifikk Funksjonsskala (PSFS), Numerisk Rating Scale for smerteintensitet (NRS) og helserelatert livskvalitet med EQ-5D. Psykososiale faktorer ble undersøkt med Örebro screeningskjema. Andre potensielle prognostiske variabler ble også undersøkt. En lineær multivariabel regresjonsanalyse, der ulike variabler ble tatt inn gruppevis i ulike modeller, ble brukt til å undersøke de potensielle prognostiske egenskapene til de ulike variablene. Resultater: I rygg- og nakkegruppen var gjennomsnittsalderen 48 år (SD 15.2) og 75 % var kvinner, mens i artrosegruppen var gjennomsnittsalderen 66 år (SD 9.1) og 86 % var kvinner. Begge de to gruppene scoret relativt likt på alle de tre utfallsmålene ved baseline og etter tre måneder med behandling. For rygg- og nakkegruppen predikerte Örebro screeningskjema, uførepensjon og/eller arbeidsavklaringspenger for alle de tre utfallsmålene. Andre variabler var kun statistisk signifikant assosiert med enkelte av utfallsmålene for rygg- og nakkegruppen. For artrosegruppen var det ingen signifikant assosierte variabler i den endelige modellen der PSFS var utfallsmål. Der smerteintensitet var utfallsmål predikerte kjønn og smerteintensitet ved baseline. Der EQ-5D var utfallsmål, predikerte EQ-5D ved baseline. Konklusjon: Psykososiale faktorer, målt med Örebro screeningskjema, predikerte utfall av fysioterapibehandling for rygg- og nakkegruppen, for alle de tre utfallsmålene aktivitetsbegrensning (PSFS), smerteintensitet (NRS) og helserelatert livskvalitet (EQ-5D). Örebro screeningskjema predikerte ikke utfallet for noen av de tre utfallsmålene, for artrosegruppen. En mulig forklaring på ulikheten i den prediktive evnen til Örebro screeningskjema i de to pasientgruppene, kan være at det er andre psykososiale faktorer som Örebro screeningskjema ikke fanger opp, som påvirker deltakerne i artrosegruppen. Dette kan være faktorer relatert til at artrosegruppen, sammenlignet med rygg- og nakkegruppen, hadde høyere alder og at de i større grad var pensjonister og dermed ikke skulle tilbake i arbeid