Bonden og melkeroboten - Brukeres domestisering av en ny teknologi

Roboter og automatisert programvare får ansvar for flere og flere rutinemessige arbeidsoppgaver, noe som oppfattes og på mange måter oppleves ulikt. Myndighetene har et stort fokus på teknologisk utvikling og øremerker mange midler. Samtidig er det lite oppmerksomhet rundt bruken av teknologier. Vi har forventning om at nye teknologier skal komme, men samtidig vet vi ikke helt hva de skal gjøre med oss som enkeltmennesker eller samfunnet for øvrig. Av fortellingene i media er det lett å se for seg at man kan bli overflødig på arbeidsmarkedet nå som automatisering i stor grad er en del av den dominerende fremtidsvisjonen. Norsk landbruk ligger langt fremme i bruken av avansert teknologi og derfor er det interessant å utforske robotisering fra et landbruks- og bruker-perspektiv. Denne oppgaven studerer hvordan bønder integrerer robotteknologi i sitt arbeids- og hverdagsliv. Oppgaven undersøker hvilke visjoner og ambisjoner som er knyttet til robotiseringen, hvordan brukerne tar i bruk en slik teknologi og hvilke konsekvenser det får for livet på gården. Studien er en kvalitativ analyse basert på fire dybdeintervju med fem informanter. Det er også foretatt dokumentanalyse for å gi et bredere perspektiv av melkerobotiseringen. Et av målene har også vært å undersøke hvordan de tre melkerobotprodusentene DeLaval, Lely og GEA via sine nettsider søker å påvirke bondens bruk av melkeroboter. Ved å ta i bruk ulike teoretiske perspektiver som script og domestisering, går oppgaven kronologisk gjennom prosessen fra anskaffelsen av melkeroboten til den tas i bruk den første tiden. Videre følger oppgaven teknologibruken inn i hverdagens domene med fokus på fjøsrutiner og virkninger for kua. Bøndenes motivasjon og argumenter for å investere i automatisert melking av kyr er i tidligere studier hovedsakelig lagt til troen på mer fleksibilitet, bedre arbeidssituasjon og bedre helse. Men satsingen er ikke problemfri. Når ny avansert teknologi integreres og introduseres til kyrne i fjøset, betyr det at fjøssystem, fjøspraksis og selve hverdagen må endres. Samtidig er bonden avhengig av å etablere et praksisfellesskap med andre aktører, bønder, familie og kua. Roboten kan ikke ta over verden alene