Fremme håp i kampen mot akutt leukemi

Problemstilling Hvordan kan sykepleier gjennom kommunikasjon bidra til å styrke håp hos unge voksne med nyoppdaget akutt leukemi? Teoretisk perspektiv Oppgavens teoretiske perspektiv bygger på etikk, lovverk og ansvars- og funksjonsområder i forhold til sykepleierens kunnskapsgrunnlag. Det anvendes teori om akutt leukemi, behandling med cytostatika og bivirkninger, den unge voksne pasientgruppen, opplevelsen av å få en akutt leukemi diagnose og traumatisk krise. Videre omtales sykepleierens rolle i å bygge en relasjon, fremme håp, den profesjonelle kommunikasjonen og informasjonsbehovet ved akutt og kritisk sykdom. Joyce Travelbees teori om et menneske-til-menneske-forhold, definisjon av håp og kommunikasjon mellom sykepleier og pasient er sentrale for oppgavens teori og drøfting. Metode Dette er en litterær oppgave, hvor eksisterende fag- og forskningslitteratur er anvendt for å besvare problemstillingen. Drøfting I startfasen av en akutt leukemidiagnose vil relasjonen og kommunikasjonen mellom sykepleier og pasient trolig være viktig for sykepleierens mulighet til å styrke pasientens håp. For å skape trygghet og forutsigbarhet anses det som nødvendig at sykepleieren fanger opp pasientens opplevelse av å få en kreftsykdom, og at hun eller han godtar og viser forståelse for følelser og reaksjoner. Den mellommenneskelige kontakten er sentral, og sykepleieren må legge til rette for at pasientens nettverk mobiliseres. Egne praksiserfaringer trekkes inn der det er relevant. Konklusjon Det er flere faktorer som viser seg å ha betydning for sykepleierens mulighet til å fremme håp gjennom kommunikasjon. Tillitsbygging mellom sykepleieren og pasienten er viktig for å skape en god relasjon. Sykepleieren må oppfatte mennesket bak sykdommen, og pasientens individuelle behov tidlig. Kartleggingsverktøy kan være nødvendig i denne prosessen. Videre må sykepleieren ha nok kunnskap om sykdommen og behandlingsforløpet for å kunne fremstå selvsikker og kunnskapsrik. Det er nødvendig å legge til rette for samtaler, og normalisere følelser og reaksjoner