Matematisk modellering - En kvantitativ studie om læreres opplevde utfordringer i undervisningen av modellering

Matematisk modellering er utfordrende for lærere og elever, og som en konsekvens av dette har ikke modellering en så stor plass i klasserommet som forskningen skulle tilsi. I dag finnes det mange kvalitative studier som omhandler modelleringsprosessen. Fordi matematisk modellering er en kompleks og sammensatt prosess er den utfordrende å måle. I denne studien har jeg brukt kvantitative metode til å måle læreres utfordringer med modellering. Studiens forskningsspørsmål er: (1) Hvordan kan læreres opplevde utfordringer i undervisningen av matematisk modellering måles? og (2) Hva opplever matematikklærere som mest utfordrende når de jobber med matematisk modellering? Comparative judgement er en metode som er bygget på det psykologiske prinsippet om at mennesker er flinkere til å sammenligne to objekter enn å vurdere et objekt isolert. I denne undersøkelsen er utsagn om modelleringsprosessen sammenlignet. Totalt har 25 utsagn blitt vurdert over 500 ganger. Utsagnene i denne studien bygger på rammeverket til Blum og Leiß (2007) sin modell av modelleringssyklusen. For å analysere datamaterialet har jeg sett på validiteten og reliabiliteten av studien. Ved hjelp av SPSS og Winsteps har datamaterialet blitt analysert for å undersøke om modelleringsprosessen kan måles. De statistiske testene som i hovedsak er benyttet er t-test, ANOVA, og PCA (faktoranalyse). For å se nærmere på hva lærere opplever som mest utfordrende med matematisk modellering, har jeg gjort en kvalitativ analyse ved å studere målestokken som comparative judgement har rangerte utsagnene langs. Analysene viser at modelleringsprosessen kan måles og at den delprosessen som matematikklærerne synes er mest utfordrende er matematisering