Betydningen av husdyr og beitemark for kulturlandskapsfugler i Norge

Flere arter har blitt rødlista i de siste tiårene og fuglearter tilknyttet jordbrukets kulturlandskap ser ut til å være en av de mest utsatte fuglegruppene i Norge og i store deler av Europa. Endringer i driftsmetoder og arealbruk i landbruket som blant annet innhøstningstidspunkt, større driftsenheter, for få eller for mange dyr på beite, mer monokultur, og økt gjengroing av arealer med lav lønnsomhet påpekes som noen av flere mulige årsaker. I denne studien vil vi undersøke hvordan fuglearter tilknyttet jordbrukets kulturlandskap blir påvirket av arealtyper og husdyr på beite i Norge. Vi analyserer to datasett hvor det ene var fra 130 fugleregistreringsflater, spredt utover jordbruksområder i hele Norge, fra perioden 2000-2017. Det andre datasettet var fra 47 fugleregistreringsflater, spredt utover et mer homogent jordbruksområde på Østlandet, og som ble registret i 2018. I analysene av de to datasettene undersøkte vi om mengden av forskjellige arealtyper og antall husdyr i registeringsflatene påvirket antall individer av enkeltarter, totalt antall arter og totalt antall individer. I analysen av totalt artsantall, viste datasettet fra 2000-2017 positive sammenhenger med økende areal dyrket mark, villeng og beite. Og datasettet fra 2018 viste positive sammenhenger med økende antall husdyr, samt økende areal dyrket mark, villeng og beite. I analysen av totalt individantall, viste datasettet fra 2000-2017 positive sammenhenger med økende areal av dyrket mark, villeng og beite. Datasettet fra 2018 viste positive sammenhenger med økende areal dyrket mark og villeng. I 22 enkeltartsanalyser av datasettet fra 2000-2017, fant vi at økende areal dyrket mark hadde positive effekter på 13 arter og negativ effekt på 1 art. Økende areal villeng viste positive effekter på 12 arter og negativ effekt på 1 art. Økende areal beite hadde positive effekter på 5 arter og negativ effekt på 2 arter. Økende antall husdyr hadde positive effekter på 4 arter og negative effekter på 4 arter. I 19 enkeltartsanalyser av datasettet fra 2018, fant vi at økende areal dyrket mark hadde positiv effekt på 1 art. Økende areal villeng viste positive effekter på 2 arter. Økende areal beite hadde positiv effekt på 1 art og negative effekter på 2 arter. Økende antall husdyr hadde positive effekter på 2 arter og negative effekter på 2 arter. Generelt viser dette at dyr på beite var positivt for både artsmangfold og individtetthet. Dyr på beite var spesielt positivt for låvesvale (Hirundo rustica), linerle (Motacilla alba), kaie (Corvus monedula), stær (Sturnus vulgaris), gråspurv (Passer domesticus) og stillits (Carduelis carduelis). Dyrket mark var positivt for 13 arter, villeng var positivt for 12 arter og beite var positivt for 6 arter. Ut fra våre analyser og litteratur om det aktuelle temaet, har vi også kommet med noen forvaltningsråd