Kombinert betydning av CYP2C19- og CYP2D6-genotype for individuell variasjon i serumkonsentrasjon av escitalopram

Bakgrunn: Det er stor individuell variasjon i serumkonsentrasjon av escitalopram, det mest brukte antidepressive legemidlet i Norge. Escitalopram metaboliseres via de genetiske polymorfe enzymene CYP2C19 (primærenzym) og CYP2D6 (sekundærenzym). Det er kjent at CYP2C19-genotype predikerer variasjon i serumkonsentrasjon og risiko for terapisvikt av escitalopram, mens betydningen av CYP2D6-genotype for individuelle forskjeller i escitalopram-konsentrasjon er uklar. Hensikten med denne studien var derfor å undersøke den kombinerte betydningen av CYP2D6- og CYP2C19-genotype for individuell variasjon i serumkonsentrasjon av escitalopram i en stor pasientpopulasjon. Metode: Studien benyttet retrospektive serumkonsentrasjonsdata av escitalopram fra pasienter med kjent CYP2D6- og CYP2C19-genotype basert på rutineanalyser utført ved Senter for Psykofarmakologi, Diakonhjemmet sykehus. Data ble hentet ut fra laboratoriedatabasen (Swisslab Roche II) i perioden 2005-2018. For å tillate inklusjon av flere serumkonsentrasjonsmålinger per pasient, ble linear mixed model-analyse benyttet (IBM SPSS Statistics 25.0). I de statistiske analysene ble betydningen av CYP2D6-genotype estimert ved å sammenligne estimert dosejustert serumkonsentrasjon (CD-ratio) av escitalopram hos pasienter med ulik CYP2C19-genotype. Det ble justert for forskjeller i kjønn, alder og tid etter siste doseinntak. Resultater: Det ble inkludert 3098 genotypede pasienter med minst en serumkonsentrasjonsmåling av escitalopram (totalt 6005 målinger). Innad i alle CYP2C19-fenotyper var det signifikant økt CD-ratio av escitalopram blant intermediære (IM) (+9-18%) og langsomme CYP2D6-omsettere (PM) (+20-34%) sammenlignet med normale CYP2D6-omsettere (EM). Tilsvarende ble det observert nedsatte CD-ratioer av escitalopram blant ultraraske CYP2D6-omsettere (UM) (-3-11%) sammenlignet med normale CYP2D6-omsettere, men forskjellene var ikke signifikante. Konklusjon: CYP2D6-genotype er av signifikant betydning for individuell variasjon i serumkonsentrasjon av escitalopram uavhengig av CYP2C19-genotype. Studien viser derfor at man ved å kombinere CYP2C19- og CYP2D6-genotype kan, med større presisjon, predikere dosebehov av escitalopram til den enkelte pasient enn CYP2C19-genotype alene