Utakk er verdens lønn - en empirisk analyse av dereguleringen av lønnsfastsettelsen i offentlig sektor på 1990-tallet

I denne oppgaven ser jeg på effektene av dereguleringen i offentlig sektor i 1990. Jeg ser nærmere på effektene dereguleringen av lønnsfastsettelsen har hatt på avkastning av erfaring, sannsynligheten for å jobbe i offentlig sektor, og hvem som selekterer seg inn i offentlig sektor etter 1990. Jeg tar utgangspunkt i etablert økonomisk teori, deriblant Roy modellen, og modellen om monopsoni i arbeidsmarkedet. På bakgrunn av disse modellen predikerer jeg at vi vil se økte lønninger og økt sannsynlighet for å jobbe i offentlig sektor. På bakgrunn av Roy modellen predikerer jeg at vi vil se en økning i avkastning av erfaring for de med høy utdanningsbakgrunn, noe som vil føre til en høyere andel med høy utdanning i offentlig sektor. For å teste dette benytter jeg en Difference in Differences tilnærming for å se på endringen i avkastning av erfaring, og en OLS regresjon for å se på endringen i sannsynligheten for å jobbe i offentlig sektor. Jeg benytter et paneldatasett for perioden 1986-1994, hvor jeg har utdypende informasjon om hvert enkelt individ, deriblant arbeidsforhold, utdanning og fødselsdata. I analysen finner jeg at det har vært en stor økning i avkastning av erfaring i offentlig sektor. For enkelte erfaringsgrupper har økningen vært på opp mot 9 prosent etter dereguleringen. Når jeg ser på endringen i avkastning av erfaring i offentlig sektor relativt til privat sektor, finner jeg enda større endringer. Relativt til privat sektor har endringen for enkelte erfaringsgrupper i offentlig sektor vært på opp mot 19 prosent etter dereguleringen. Disse funnene er signifikante på 1 prosent signifikansnivå. Videre finner jeg at sannsynligheten for å jobbe i offentlig sektor er høyere etter 1990, noe som er signifikant på 1 prosent signifikansnivå. Økningen i sannsynligheten for å jobbe i offentlig sektor er størst for individer med høy utdanning, et funn som forsterkes når jeg i tillegg ser på individer med foreldre som har høy utdanning. Dette funnet kan tyde på at prediksjonene gjort på bakgrunn av Roy modellen stemmer, men når vi ser på endringen i avkastning av erfaring, så har ikke de med høy utdanning en større økning enn de med middels og lav utdanning. Jeg kan derfor ikke konkludere med at prediksjonene gjort på bakgrunn av Roy modellen stemmer. Derimot gjøres funn som kan støtte prediksjonene gjort på bakgrunn av monopsoni modellen. Den predikerer at for å tiltrekke seg mer arbeidskraft, en uttalt målsetting med dereguleringen, vil vi se en økning i lønningene og dermed mer arbeidskraft. Det kan i tillegg være endringer i arbeidsforhold og andre forhold rundt offentlig sektor som gjør seg gjeldende etter 1990, og noe av økningen i sannsynlighet for å jobbe i offentlig sektor kan nok forklares ut ifra tanken om kompenserende lønnsforskjeller