Overvaking av stortaregjenvekst og kråkebolleførekomster etter prøvetråling i Sør-Trøndelag

Regrowth of kelp (Laminaria hyperborea) after a previous experimental harvesting, density of sea urchins, and density of kelp in unharvested areas were examined at 5 localities in the county of Sør-Trøndelag, Mid-Norway, in 2000. In addition, abundance of sea urchins was surveyed in a local area between Lysøysund and Asen (Sør-Trøndelag). The results showed very good regrowth of kelp at 4 of the 5 examined localities. In August 2000, almost 2.5 years after the experimental harvesting was carried out, an average of 14,6 kg fr.wt. per m2 (varying between 10 and 18 kg fr.wt. per m2 at the localities) was found, and the largest plants had stipes of around 120 cm. Earlier recordings of kelp biomass and size in unharvested kelp forests in the area have been done; they showed an average biomass density of 17 kg fr.wt. per m2 (average of 5 localities) and average stipe lengths between 160 and 190 cm of canopy-forming plants. The experimental harvesting was done during the winter of 1997/98, and the largest biomass increase of the regrowth populations is found from 1999 till 2000. Density dependent mortality within age groups established in high densities in addition to high mortality of 4-6 year-old kelps remaining after the harvesting probably accounts for a relatively homogenous age structure at the 4 localities with good regrowth in 2000, about 2.5 years after harvesting. At these localities 1-3 year-old plants dominate in densities of 5-20 kelps per m2 within the different age groups. A relatively high density of the sea urchin Echinus seculentus has probably caused the persistent low kelp regrowth at one locality. This locality is situated east of Frøya, within an area where kelp harvesting has not been recommended due to relatively high abundance of sea urchins. Our observations in 2000 suggest that sea urchins (both Echinus esculentus and Strongylocentrotus droebachiensis) still occur in patches of sufficiantly high densities to reduce the kelp vegetation many places in the area. NORSK SAMMENDRAG: Gjenvekst av stortare (Laminaria hyperborea) etter prøvetråling, tettleik av kråkebollar og tettleik av stortare i utråla område vart undersøkt på 5 stasjonar i Sør- Trøndelag i 2000. I tillegg vart førekomst av kråkebollar undersøkt i eit område mellom Lysøysund og Asen på Fosenhalvøya i Sør-Trøndelag. Det vart funne svært god gjenvekst på 4 av dei 5 undersøkte stasjonane. I august 2000, ca 2,5 år etter prøvetrålinga, var biomassetettleiken av stortare mellom 10 og 18 kg ferskvekt pr. m2 i trålgater på lokalitetane (14,6 kg ferskvekt pr. m2 i snitt), og dei største plantene hadde stilklengder på rundt 120 cm. Til samanlikning er biomassetettleiken på 5 utrålte lokalitetar i Sør-Trøndelag tidlegare funnen å liggja på 17 kg ferskvekt pr. m2 i snitt, og gjennomsnittshøgda til tarestilkar i det bladdekkande sjiktet funne å vera rundt 160-190 cm. Prøvetrålinga vart gjennomført i 1997/98, og den største biomassetilveksten til gjenvekstpopulasjonane vart funnen i perioden frå 1999 til 2000. Tettleiksavhengig avgang innan aldersgrupper etablert i høge tettleikar, samt stor avgang av 4-6 år gamle tareplanter som stod att etter prøvetrålinga, er sannsynlegvis årsaka til at alderssamansetnaden på dei 4 stasjonane med god gjenvekst framstår som relativt homogen i 2000. På lokalitetane dominerer 1-3 år gamle planter i tettleikar på 5-20 planter pr. m2 i kvar av aldersgruppene. Relativt høg tettleik av vanleg kråkebolle (Echinus seculentus) er sannsynlegvis årsaka til den vedvarande dårlege gjenveksten på ein av stasjonane. Denne ligg aust for Frøya, i eit område der ordinær taretråling ikkje er tilrådd ut frå observasjonar av førekomstar av kråkebollar. Kråkebollar (både vanleg kråkebolle og drøbakkråkebolle (Strongylocentrotus droebachiensis)) vart også i 2000 observert å forekomma flekkvis i tilstrekkeleg høge tettleikar til å kunna beita bort tarevegetasjonen mange stadar