Hoderegning, noens behag og andres ubehag - bruk av alternativ hoderegningsmetodikk i militær navigasjon

Sammendrag For å undersøke problemstillingen ble det valgt et ekstensivt design kalt kohortstudie. I kort går dette ut på å undersøke en gruppe på to forskjellige tidspunkter med et stimuli i mellomtiden for å forsøke og måle effekten av stimuliet. Det ble etablert en enkel kausalmodell med to uavhengige variabler; matematikkunnskaper og metodikk/tankesett, for den avhengige variabelen som er hvor raskt og nøyaktig man gjennomfører VFT-beregninger innen navigasjon. Tre grupper med enheter ble valgt ut, der den gruppen med minst navigasjonserfaring ble valgt som hovedgruppe for testing av en spesifikk metodikk, mens de to mer erfarne gruppene ble brukt for å se etter en korrelasjon mellom matematikkunnskaper og VFT-beregninger. Metodikken i seg selv går ut på å gå via «kabler», og å benytte seg primært av hastigheter der man har et visst antall kabler per minutt, det vil si at tiden man bruker per kabel går opp i 60 (eksempelvis 12, 15, 20 sekunder per kabel). Dette gjør at man slipper å krysse minuttgrensen, og medfører enklere regnestykker der man unngår 60-tallssystem. Selve undersøkelsen av metodikken viste seg å ha store utfordringer med å få nok enheter til å gjennomføre hele studien, både før og etter stimuli. Av en klasse på 21 enheter fikk 43% av gruppen som helhet gjennomført hele studiet, og slikt sett er den prosentmessige deltakelsen stor, mens selve antallet enheter lite. Gruppen som ble undersøkt viste positive tendenser etter undervisningsopplegget, både med tanke på hvor raskt de regner og hvor nøyaktig svar de kommer fram til. For den kausale delen av undersøkelsen med regnepresisjon i VFT-beregninger som avhengig variabel ble det funnet indikasjoner på at metodikk er en viktig uavhengig variabel for å bli god på hoderegning innen navigasjon, grunnet manglende samvariasjon mellom evne til å løse generelle matematikkspørsmål og evne til å løse VFT-beregninger. Det er dog vanskelig å si noe om i hvor stor grad man må være god i generell hoderegning for å kunne bli utnytte teknikker til VFT-beregninger, altså at matematikken fungerer som en forutsetning. Vi ser altså indikasjoner på at å undervise en hoderegningsmetodikk, ikke nødvendigvis den som er presentert i denne undersøkelsen, hos navigatører på et tidligere tidspunkt i utdanningen kan være med å frigi ressurser til å fokusere på andre ting innen navigasjon