Hvordan revitalisere NORDEFCO? En statusrapport og noen konkrete tiltak for å styrke samarbeidet i hverdagen

I 2006 initierte Norge og Sverige et mellomstatlig forsvarssamarbeid som tre år senere var blitt til den Nordiske samarbeidsstrukturen Nordic Defence Cooperation (NORDEFCO). Samarbeidet var i utgangspunktet orientert mot å realisere den daværende svensk-norsk-finske forsvarssjefstrioens visjon om “felles styrkeproduksjon”. Dette var forsvarsøkonomisk motivert: Forsvarssjefene mente at de nordiske lands forsvar var blitt for små til å opprettholdes som fullverdige, balanserte nasjonale forsvar uten et slikt flernasjonalt samarbeid. Utvikling, anskaffelser og oppgradering av utstyr, samt utdanning og trening av personell skulle derfor gjøres i fellesskap. Samtidig skulle de operative styrkene forbli rent nasjonale for å sikre at nasjonal suverenitet og handlefrihet ble bevart. Man skulle etablere felles styrkeproduksjon, men ikke felles styrker. NORDEFCO oppnådde gode resultater på områder som trening og øving og forberedelser for og understøttelse av internasjonale engasjement. Den ambisiøse visjonen om felles styrkeproduksjon viste seg imidlertid umulig å realisere. Manglende politisk vilje til tett integrasjon mellom de nordiske lands forsvarsmakter var en hovedårsak til dette. Utbruddet av Ukraina-krisen i 2014 førte til et større sammenfall i sikkerhetspolitisk utsyn og forsvarspolitisk fokus mellom de nordiske landene, og førte til en dreining i fokuset i NORDEFCO: bort fra forsvarsøkonomi og over til sikkerhetspolitisk samarbeid i krise og krigstid. Samtlige nordiske land rettet nå oppmerksomheten mot det revisjonistiske Russland som en strategisk hovedutfordring. Det praktiske samarbeidet i NORDEFCO ble nå rettet mot initiativer som skulle understøtte evne til situasjonsforståelse og å operere sammen i egne nærområder – til og med i krise og krig