Norske ubåter: et relevant sikkerhetspolitisk verktøy i fremtiden?

Denne oppgaven analyserer det strategiske rasjonalet for å videreføre en norsk ubåtkapasitet. De to første kapitler inneholder innledning og metodisk fremgangsmåte. I kapittel tre blir sentrale aspekter i oppgaven gjort rede for. Disse redegjørelsene danner utgangspunkt for selve analysen i studiens kapittel fire. Norges nåværende ubåter ble anskaffet på slutten av den kalde krigen. Forenklet kan man si at landets strategiske rasjonale for anskaffelsen var å stanse en sovjetisk invasjon fra havet. I dag er situasjonen endret og det er vanskeligere å forutse hva som er morgendagens trusler. Oppgaven tar derfor utgangspunkt i Forsvarets rasjonale, som er å forsvare Norge og norske interesser og verdier mot eksterne trusler og angrep. Oppgaven baseres på relevante politiske dokument for å undersøke om ubåter er et egnet våpensystem til å ivareta norske interesser i fremtiden. Analysene er delt inn etter konfliktspekteret for å undersøke ubåters egnethet som sikkerhetspolitisk verktøy i ulike situasjoner. Dermed undersøkes samtidig det strategiske rasjonalet for å anskaffe ubåter til fremtidens forsvar. Ved hjelp av teori om avskrekking kommer det frem at ubåter er meget sentrale for Norges krigsforebyggende terskel. De er vanskelige å planlegge seg rundt, utgjør en stor trussel for motstanderen og begrenser hans muligheter til raskt å nå sine målsettinger. Aggresjon mot Norge fremstår da som mindre attraktivt. Ved å forebygge krig understøttes flere norske interesser. I krig er det særlig ubåters evne til sjønektelse som er fremtredende. Ved å nekte fienden fri bruk av havet, minskes hans evne til å utøve press mot Norge. Ubåter understøtter norsk sikkerhet. Ubåter har en kriseforebyggende effekt og kan påvirke en potensiell motstander til å avstå fra bruk av makt. Ubåter øker de norske myndigheters muligheter til å motstå press. Ved å virke tabiliserende i truende situasjoner fremmes sentrale norske interesser. Norske ubåter er i NATO sammenheng en nisjekapasitet som kan gi landet god sikkerhetspolitisk kapital ved deltagelse i internasjonale operasjoner, samtidig som norsk engasjementspolitikk ivaretas. Norges klareste strategiske rasjonale for å ha ubåter i fremtidens forsvar er deres aktivitet i fredstid. Ved å bidra til å forhindre krig gjennom sin fremtredende rolle i terskelforsvaret, løser ubåter sitt viktigste oppdrag