Brukermedvirkning i form av pårørendeinvolvering. En kvalitativ studie av pårørendes opplevelse av involvering i det helhetlige pasientforløp til multisyke eldre

En av gruppene som Samhandlingsreformen særskilt peker på vil ha behov for koordinerte tjenester uansett hvem som har ansvaret for tjenestene, er de multisyke eldre. Reformen peker også på behovet for større involvering av pasienter og pårørende, og dette skal i størst mulig grad forankres i alle ledd i tjenesten. Tankegangen bak begrepet helhetlig pasientforløp er at brukernes kontakt med tjenestene skal være sammenhengende og forutsigbare for alle involverte fra tjenesteutøvere til brukere og pårørende. Uten at tjenesteutøverne stiller spørsmålet «hva er viktig for deg?» direkte til pårørende, er det vanskelig å få god nok kunnskap om hva de legger vekt på i samspillet med tjenesteutøverne og tjenestene. Dette prosjektet var en kvalitativ studie med semistrukturert intervjuguide. Informantene har vært pårørende til multisyke eldre som har vært gjennom et sykehusopphold via kommunal korttidsavdeling til hjem med tjenester fra hjemmesykepleie. Målet med studien var å undersøke hvordan pårørende opplevde å bli involvert gjennom pasientforløpet til sin nære. Intervjuene foregikk over en periode på et halvt år. Det ble gjennomført transkribering og analyse av funn. I tillegg er det lest litteratur, faglige artikler og rapporter om det aktuelle tema. Gjennom intervjuene kom det fram pårørendes opplevelser av manglende involvering både på sykehus og i kommunehelsetjenesten til tross for at de er en viktig part i omsorgen rundt den multisyke eldre. Funnene i denne studien viser at de pårørende strevde med å få informasjon om blant annet utskrivningstidspunkt fra sykehus og korttidsavdeling og hva som var den videre planen etter på. Denne uforutsigbarheten kunne bidra til økt utrygghet hos de pårørende. På tross av at pårørende hadde en viktig rolle forut for innleggelsen, og var svært aktive og hadde en viktig rolle i selve innleggelsesprosessen, tyder mitt materiale på at de i det øyeblikket pasienten innlegges sykehus, får de pårørende en langt mer anonym rolle. Opplevelsene til flere av de pårørende er at de nærmest blir oversett på sykehuset og at de selv må etterspørre informasjon. De måtte selv være aktive for å få fram informasjon som de synes var viktige for videre omsorg og behandling av den eldre. Det kunne være individuelt avhengig av hvem som var på jobb i graden av involvering og hvilken informasjon de fikk. Til tross for manglende involvering, var det også gode historier og opplevelser. De pårørende gjør en stor innsats og ønsker det beste for sine nærmeste og strekker seg lang for at brukeren skal ha et så godt liv som mulig, men opplever samtidig at de ikke blir regnet med som en naturlig samarbeidspart for tjenesteyterne når tjenestene skal utformes