Anvendelse av redningshelikoptre i kontra-terroroppdrag

Denne oppgaven analyserer muligheter og begrensninger ved bruk av 330 skvadronens redningshelikoptre i kontra-terroroppdrag. Oppgaven består av fire deler; innledning, teori, analyse og avslutning. Oppgavens teorikapittel redegjør for terrorbegrepet og redningstjenestens historie og utvikling i Norge, herunder dagens helikopterkapasitet og mulige fremtidige løsninger. Den skisserer i tillegg tre terrorscenarier som benyttes som grunnlag for analysen. Analysekapittelet drøfter juridiske og politiske samt kapasitetsmessige muligheter og begrensninger ved bruk av redningshelikoptre i kontra-terroroppdrag. Etter at Sea King ble anskaffet i 1972, er de blitt oppgraderte og modifiserte flere ganger. Dette har gjort dem til svært kapable helikoptre. Samtidig har skvadronens oppdrag blitt utvidet fra søk og redning til flerbruk, reaksjonstiden er blitt senket fra en time til 15 minutter, og de opererer nå ut fra seks baser istedenfor de opprinnelige fire. Maskinene er blitt svært slitt og vedlikeholdskrevende, og de vil være nær 50 år gamle når de erstattes. Selv om redningshelikoptrene skal kunne nyttes til flerbruk, som kontra-terroroppdrag, er det liten kapasitet til å trene på slike oppdrag. Når Sea King i nær framtid erstattes, er det en frykt hos enkelte at søk- og redningsberedskapen vil lide ved anskaffelse av flerbrukshelikoptre. Andre er urolige for at en kapasitet som terrorbekjempelse ikke blir nok vektlagt. Oppgavens tre scenarier spenner fra passiv bruk av helikoptrene til mer aktiv og offensiv utnyttelse. De omhandler alle situasjoner som faller inn under Bistandsinstruksen av 2003. Sea King bemannes av Luftforsvarets 330 skvadron, altså en militær avdeling. Bruken av helikoptrene reiser flere sentrale juridiske og politiske spørsmål som behandles i denne oppgaven. For det første, i hvilken utstrekning kan Forsvarets enheter brukes mot sivile generelt og norske sivile spesielt? For det andre, er terrorisme ”krig” eller ”kriminalitet”? For det tredje samvirket mellom forsvar og politi i håndteringen av terrorisme. For det fjerde, konsekvensene av å anskaffe flerbruksplattform: Vil resultatet bli halvgodt på alle felter? Vil kontraterroroppdraget gå på bekostning av redningsberedskapen? Trenger vi egne helikoptre for kontra-terror? I forbindelse med kapasitetsmessige muligheter og begrensninger ved bruk av redningshelikoptre i kontra-terroroppdrag drøftes de tre terrorscenariene i lys av følgende forhold: Redningshelikopterets kapasitet og utrustning; personellets sertifisering og trening; beredskapstid samt lokalisering. Studien viser at kontra-terror i dag prioriteres lavt blant redningstjenestens oppgaver og at det er kapasitetsmessige begrensninger for hvilke typer oppdrag som kan løses med denne ressursen. Den viser også at man i politiet er tilbakeholden overfor tanken om å benytte Forsvarets ressurser i forbindelse med offensive oppdrag. Det er likevel en utbredt oppfatning at militære maktmidler juridisk sett kan benyttes, selv om grensene for slik bruk ikke er avklart