Israels okkupasjon og kirkene - Rett til å kritisere og deinvestere?

Debatten om kristne organisasjoners støtte til ulovlige bosettinger i okkuperte palestinske områder har fått nesten like stor oppmerksomhet som SVs vedtak om å boikotte israelske produkter. Mellom disse to ytterpunktene forsøker store kirkesamfunn å påvirke Israel til å oppheve okkupasjonen. Denne påvirkningen skjer indirekte, enten ved å utøve makt gjennom sine aksjebeholdninger i utenlandske selskaper som opprettholder okkupasjonen, eller ved å true med å selge seg ut som aksjonær. Hva er det etiske grunnlaget for disse vedtakene, og hva er effekten av dem? «Reawakening the Contempt: Protestant Leadership Justifying Violence Against Israel» Tittel på artikkel i Jerusalem Post 23. juni 2005 av R. Everett og D. Van Zile Støtten til Israel var i utgangspunktet sterk blant etablerte vestlige kirker. Fra 1967 har imidlertid arenaen blitt overtatt av kirker og menigheter som ser sin støtte til Israel i lys av endetidsforventninger. De etablerte kirkene har beveget seg til å innta en klarere holdning mot Israels okkupasjon, med en vektlegging av at en rettferdig fred kun er mulig dersom okkupasjonen opphører. Jeg vil innledningsvis stille opp fire sentrale premisser for å forstå kirkenes engasjement – og vurdere effekten av engasjementet. For det første må konflikten primært forstås som en kamp om kontroll over land, ikke som en religiøs konflikt. For det andre har det internasjonale presset overfor Israel ikke skapt politiske endringer som følge av to dominerende opinioner, i USA og i Israel, der selvmordsaksjonene vektlegges som hovedproblemet. For det tredje er det vokst fram en erkjennelse av at diplomatiske virkemidler ikke er tilstrekkelig, noe som har åpnet for bruk av andre virkemidler. For det fjerde er presset for å se en slutt på okkupasjonen begrunnet både i hensynet til Israels gunnleggende sikkerhetsinteresser og internasjonal rett – og bekrefter Israels eksistens innenfor internasjonalt anerkjente grenser. Artikkelen forsøker å finne svar på det følgende: Hva er begrunnelsen for kritikken fra de etablerte kirkene mot Israel, hvor enkelte har tatt til orde for en deinvestering («divestment») fra de selskapene og virksomhetene som tjener på den israelske okkupasjonen? Under dette spørsmålet ligger også en drøfting av hvilken rett kirkene har til å kritisere staten Israel. Dersom det oppfattes som umiddelbart legitimt at kirkene bruker økonomiske virkemidler for å bidra til en slutt på okkupasjonen, vil dette ha direkte effekt for gjennomslagskraften og dermed effekten. Etter en kort presentasjon av jødisk-kristne relasjoner, med en understreking av at disse allerede er blitt skadelidende som følge av den nye kritikken fra kirkene, gjennomgås kirkelige vedtak fra de siste to årene. Følgende vil behandles: Kirkenes Verdensråd, Den anglikanske kirke, Church of England, og Den episkopale kirke i USA, Den presbyterianske kirke i USA, Den skotske presbyterianske kirke, samt lutherske kirker i USA og de skandinaviske land, og kirkelige organisasjoner i de sistnevnte land. En gjennomgang av reaksjonene, en vurdering av effektene, samt en prinsippiell analyse av vedtakene følger deretter