Smartere sammen enn hver for seg – en studie av samvirket mellom nødetatene i forbindelse med redning

Formålet med oppgaven har vært å se på samvirket mellom nødetatene i forbindelse med redningsinnsats og som del av redningstjenesten. Redningstjenesten i Norge består av både offentlige, private og frivillige aktører, og denne oppgaven konsentrerer seg om tre av de offentlige aktørene; de tre nødetatene. Nødetatene er en viktig del av redningstjenesten ved at de som regel er først på stedet i forbindelse med akutte uønskede hendelser, og det er et utstrakt samvirke mellom dem. Oppgavens problemstilling er hvordan fungerer samvirket mellom nødetatene i forbindelse med redning. Det er brukt kvalitativ metode med fokus på dokumenter og intervjuer. Empirien består av beskrivende og normative dokumenter for redningstjenesten og nødetatene samt semi-strukturerte intervjuer med informanter fra nødetatene i Tromsø og Hovedredningssentralen Sør-Norge. Det teoretiske rammeverket har vært teori om styringsnettverk, flernivåstyring, samordning og samordningsmekanismer samt byråkrati og spesialisering. Analysen har vist at samvirket mellom nødetatene i forbindelse med redning fungerer som et styringsnettverk med bruk av både vertikal og horisontal samordning og ulike samordningsmekanismer som blant annet nettverk og hierarki. Oppgaven viser at samvirket mellom nødetatene i forbindelse med redning fungerer godt på de underordnede nivåene, altså ute på skadested og mellom nødmeldesentralene. Aktørene tar i bruk samordningsmekanismer som forhandlinger og tillit i samvirket. Oppgaven viser også at det er trekk ved organiseringen av nødetatene som påvirker samvirket. Det er også indika-sjoner på at samvirket fungerer noe dårligere på de overordnede nivåene, altså på direktorats- og departementsnivå