Formativ vurdering i skjæringspunktet mellom prinsipper, praksis og persepsjoner

Mastergradsoppgave i lektorutdanning i engelsk, Høgskolen i Innlandet, 2018.English: Previous assessment research has focused on teacher assessment practice, or general understandings of what constitutes effective feedback. Furthermore, much of this research has been carried out in L1 contexts. This study is a contribution to research on formative assessment in written English as an L2 in Norway. In this study, I have explored possible challenges of formative assessment by studying feedback provided by seven teachers to a student text, and their thoughts on why they chose to comment as they did. In addition, a focus group was conducted with four students at grade VG1 in upper secondary, to elicit their perceptions of feedback practices and preferences. The analysis of the teacher comments shows a strong tendency to provide feedback directed at local text levels, though the level of specificity among the different teachers was varied. Some teachers cited a lack of contextual clues as problematic when assessing, and felt that information about the student was necessary to assess the text. The focus group students did not have a clear preference of comment types, though they stated that they wanted “specific comments that made them think”. This lack of strong preferences was likely due to their perception of the assessment practices at their school, as the students were often left feeling insecure of how they were performing. These two perspectives, the teacher comments and student perceptions, have contributed to a wider discussion in this thesis, namely what the possible problems of formative assessment are. I discuss the problematic relationship between formative and summative assessment, and the notion that the psychometric concepts of validity and reliability are applicable to the purpose and use of formative assessment.Norsk: Tidligere forskning på vurdering har rettet seg mot læreres vurderingspraksis, eller generelle forståelser av hva som kjennetegner effektive tilbakemeldinger. I tillegg har mye av denne forskningen blitt utført i førstespråkkontekster. Denne oppgaven er et bidrag til forskning på formativ vurdering av skriftlig engelsk som et andrespråk i Norge. I denne oppgaven har jeg utforsket mulige utfordringer ved formativ vurdering ved å analysere tilbakemeldinger fra syv lærere på en elevtekst, og læreres tanker om hvorfor de valgte å kommentere som de gjorde. I tillegg gjennomførte jeg en fokusgruppe med fire elever på VG1, for å undersøke deres oppfatninger om tilbakemeldingspraksiser og -preferanser. Analyser av lærernes tilbakemeldinger viser en tydelig tendens til å rette kommentarer mot lokale tekstnivåer, selv om det var store variasjoner i hvor spesifikke tilbakemeldingene var. Noen lærere påpekte at mangelen på kontekst var problematisk når de vurderte teksten, og følte at informasjon om eleven var nødvendig for å vurdere teksten. Elevene i fokusgruppen hadde ingen tydelige preferanser for tilbakemeldingstype, annet enn at de ønsket «tydelige tilbakemeldinger som fikk dem til å tenke». Denne mangelen på klare preferanser var sannsynligvis et resultat av elevenes oppfatninger om vurderingspraksisene på skolen deres, fordi elevene ofte følte seg usikre på hvordan de hadde prestert. Disse to perspektivene, lærernes tilbakemeldinger og elevenes oppfatninger, har bidratt til en større diskusjon i denne oppgaven, nemlig hva som er mulige problemer med formativ vurdering. Jeg diskuterer det problematiske forholdet mellom formative og summative vurdering, samt forestillingen om at konseptene validitet og reliabilitet er overførbare til hensikten og bruken av formativ vurdering