The acquisition of definiteness amongst Polish students of Norwegian. A case study.

Mastergradsoppgave i kultur- og språkfagenes didaktikk, Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, Høgskolen i Innlandet, 2017.Norsk: Bestemthet er en utfordrende kategori som alle norskinnlærere møter på sin vei mot å bli flytende språkbrukere. Voksne læretakere hvis morsmål ikke markerer referanseforholdene grammatisk, er spesielt utsatt for feil og misoppfatninger underveis. Denne oppgaven har som mål å undersøke tilegnelsen av bestemthet blant fire polske norskstudenter i form av en liten longitudinell kasusstudie. Analysegrunnlaget er tre skriftlige tekster per informant, levert med ca. én måneds mellomrom i løpet av en tre måneders utvekslingsperiode i Norge. I begynnelsen formulerer jeg fire forskningsspørsmål. De tre første tar hensyn til avdekking av forandringer i bruk av bestemthet over tid, karakteristiske trekk for mellomspråk og tegn på tverrspråklig innflytelse hos hver informant. Det fjerde spørsmålet gjelder vurderingen av det didaktiske grunnlaget som prosjektdeltakerne fikk erfaring med under oppholdet. Dataanalysen baserer seg på mellomspråksteori og transferteori (både lingvistisk og konseptuell), og metoden som ble anvendt for å samle inn data er kvalitativ med kvantitative trekk. Substantivfrasene i hver skriftlige tekst ble kategorisert med hensyn til det grammatiske begrepet bestemthet, og det semantiske begrepet referanse. Ved hjelp av denne metoden ble det påvist at de polske studentene har utfordringer knyttet til både bruk av de formelle trekkene som gjelder i norsk, og med riktig markering av semantiske forhold. Innlærerne hadde generelt større problemer med markering av referanse, et konsept som ikke markeres ved hjelp av en grammatisk kategori i morsmålet, og det ble oppdaget større underproduksjon enn overproduksjon av trekket. Disse resultatene førte til den konklusjonen at det foregikk konseptuell transfer fra morsmålet. Analysen av de formelle trekkene ga mangfoldige resultater, og førte til den hovedkonklusjonen at mellomspråket er et enkelt, ustabilt system som preges av en god del variasjon. Den dominerende underproduksjonen av bestemte former kan være forårsaket av lingvistisk transfer fra polsk. Det ble ikke observert noen utvikling i bruk av bestemthet over tid i løpet av den korte perioden. Vurderingen av det didaktiske grunnlaget viste at studentene manglet tydelig veiledning i form av en systematiserende oppfølging i grammatikk under oppholdet. Hyppig omgang med innfødte S2-brukere er likevel uunnværlig for å oppnå høy kommunikativ kompetanse.English: Definiteness is a challenging category that all students of Norwegian encounter on their path to becoming fluent language users. Adult learners whose mother tongue does not recognize this grammatical category, which is responsible for marking definiteness, are especially prone to mistakes and misconceptions during the learning process. The goal of this thesis is to study the acquisition of definiteness amongst four Polish students of Norwegian in the form of a small longitudinal case study. The basis of the analysis is three written texts per informer, delivered approximately one month apart during an exchange period of three months in Norway. In the beginning, I formulate four research questions. Three of them concern exposing changes in the use of definiteness over time, characteristics of interlanguage and signs of cross-linguistic influence of each informant. The fourth question concerns the evaluation of the didactic approach the project participants received during their exchange period. The data analysis is based on the theory of interlanguage and transfer theory (both linguistic and conceptual), whilst the method used to gather data is qualitative with quantitative traits. The noun phrases in each written text were categorized with regard to both the grammatical and semantical aspects of definiteness. The results showed that the Polish students had difficulties connected to both formal traits on the grammatical level, and the pragmatic concept of definiteness. The students struggled more with marking the semantic aspects of definiteness, a concept which is not realized by the grammatical category of articles in Polish. Underuse of the definite articles dominated, which led me to the conclusion that conceptual transfer took place. The analysis of the grammatical formal traits gave diverse results, and led to the main conclusion that interlanguage is a simple, unstable system that is characterized by extensive variation. The underuse of definite articles could be caused by linguistic transfer from Polish. No development was observed in the use of definiteness over time during the short exchange period. The evaluation of the didactic approach showed that the students lacked guidance in the form of a follow-up that would systematize the acquired grammatical knowledge. Frequent contact with native S2 users is nevertheless indispensable in the process of achieving high communication skills