Digital improvement potential of teachers in lower secondary school.

Bacheloroppgave, grunnskolelærerutdanning, 2017.Norsk: Denne kvalitative oppgaven bygger på problemstillingen «Hva slags forbedringspotensial ligger det i læreres bruk av digitale verktøy i skolen?». To lærere på ungdomstrinnet fra forskjellige skolekretser har blitt intervjuet for å få et innblikk i deres erfaringer og om hvordan lærerne bruker digitale verktøy i undervisningssituasjoner. Resultatene drøftes opp mot en teoretisk referanseramme om hvordan en kan ta i bruk digitale verktøy hensiktsmessig. Oppgaven forsøker å finne svar på hvordan læreres bruk av digitale verktøy foregår, hva slags forbedringspotensial det finnes i læreres bruk av digitale verktøy, og hvor dette eventuelle forbedringspotensialet ligger. Hovedfunnene i denne studien viser at lærerne har en tilsynelatende reflektert bruk av digitale verktøy, og de opererer hensiktsmessig på flere områder når de tar i bruk digitale verktøy. Funnene viser likevel at det ligger forbedringspotensial i implementeringen av digitale verktøy i lærernes didaktiske praksis. Dette er et tilsynelatende omfattende område som kan være utfordrende å tilfredsstille.English: This qualitative study revolves around the research question: «What kind of improvement potential lies in teachers' use of digital tools in school?». Two teachers in lower secondary school from different school districts have been interviewed to get an understanding of their experiences and usage of digital tools in teaching situations. Their use of digital tools is discussed in light of theory of how one may utilize digital tools in an advantageous way during lessons. This paper attempts to answer how teachers use digital tools, what improvement potential there is, and where this potential may be located. The main findings of this study show that teachers have an apparent reflective use of digital tools, and they operate advantageously in several areas when they make us of it. Nonetheless, the findings show that there exists improvement potential with the implementation of digital tools in teachers’ didactical practise. This is a seemingly profound area which may be challenging to satisfy