«Vi gjør noe med … eller hva skal jeg si da? Vi gjør noe anna!» : Elevbedrift som inkluderende arbeidsmåte for elever med særlige behov

Tema for denne avhandlingen er entreprenørskap i den norske grunnopplæringen og i hvilken grad elevbedrift som arbeidsmetode kan ha betydning for læringsutbyttet for elever med særlige behov innenfor en inkluderende skole. Entreprenørskap i opplæringen har det siste tiåret vært et skolepolitisk satsingsområde, og de politiske styringsdokumentene uttrykker en forventning om at opplæring i og gjennom entreprenørskap vil gi effekter på elevers læringsutbytte. Det foreligger i mindre grad forskningsresultater i grunnopplæringen som underbygger denne antakelsen, og i norsk sammenheng er det ikke sett på hvilken betydning entreprenørskap i opplæringen påvirker læringsutbyttet for spesielle elevgrupper. I tillegg har avhandlingen sett på om satsingen kommer i konflikt med prinsippet om en inkluderende skole, og innebærer ikke-inkluderende strategier. Avhandlingens problemstilling er: Gir deltakelse i Elevbedrift et læringsutbytte for elever med særlige behov på ungdomstrinnet? De underordnede forskningsspørsmålene omhandler både et faglig og et sosialt læringsutbytte, inkluderende prosesser, organisering av prosjektperiodene samt pedagogiske begrunnelser av arbeidet for elever med særlige behov. Dette er et empirisk prosjekt og datagrunnlaget bygger på sekundærdata fra en kvantitativ studie, og to kvalitative studier innhentet i prosjektperioden. De kvantitative dataene var innhentet gjennom en survey og ble behandlet i to artikler. Multiple regresjonsanalyser viste at elever med særlige behov som deltok i Elevbedrift hadde signifikant bedre resultater i norsk og matematikk sammenlignet med elever med særlige behov som ikke deltok i Elevbedrift (artikkel 1). Det ble ikke avdekket signifikante forskjeller mellom disse to elevgruppene på faktorene motivasjon og arbeidsinnsats, og effektstørrelsene var svake for begge variablene (artikkel 2). De kvalitative dataene ble innhentet gjennom elev- og lærerintervjuer ved skoler som hadde lang erfaring med Elevbedrift som arbeidsmetode. Elevintervjuene indikerte at Elevbedrift promoterte inkluderende prosesser, men at det var variasjoner i læringsutbyttet for elever med med/uten særlige behov (artikkel 3). Lærerintervjuene viste at lærerne organiserer Elevbedrift på en måte som innebærer elevaktivitet uavhengig av evner og forutsetninger, og at disse valgene støtter en inkluderende opplæring (artikkel 4). Avhandlingens hovedfunn viser at elevbedrifter er positivt for elever med særlige behov, både gjennom å gi et økt læringsutbytte og ved å være en inkluderende arbeidsform. Funnene i avhandlingen forklares ut fra noen forutsetninger, og kan ikke ses isolert fra disse. Elevbedrifter må være en del av skolens helhetlige opplæring og kan ikke reduseres til en enkel metode for pedagogisk handling.The subject of this thesis is entrepreneurship education in the Norwegian compulsory school, and to what extent mini-enterprises as a working method might influence the learning outcome of pupil with special educational needs within an inclusive school. Entrepreneurship education is a national and international priority area, and both Norwegian and EU policy documents have been expecting entrepreneurship education to help develop and enhance both academic learning and personal qualities and attitudes. However, research has not clarified this. In the Norwegian context, the effect of entrepreneurship education for specific groups of pupils has not previously been investigated. The thesis is also investigating whether or not the commitment is in conflict with the principle of the inclusive school. The main research question is: Does participation in the Pupil Enterprise Programme in lower secondary school give pupils with special educational needs a learning outcome? The sub-questions concern the academic and social learning outcome, inclusive processes in Pupil Enterprise Programme, the organization of the project period and pedagogical arguments for pupils with special educational needs. This is an empirical project, and data are collected through both quantitative and qualitative studies. The quantitative data used were from a survey and are presented in two articles. Multiple regression analysis indicated that pupils with special educational needs who have participated in Pupil Enterprise Programme attain better grades in Norwegian and Mathematics than pupils with special educational needs who did not (article 1). The second study indicated no significant difference between the two pupil groups on the variables motivation and effort. Effect sizes were also weak for both variables (article 2). The qualitative data were collected through interviews with pupils and teachers. The pupil interviews indicated that Pupil Enterprise Programme promoted inclusive processes, but the results showed variation in the learning outcome between pupils with/without special educational needs (article 3). The teacher interviews displayed that teachers organize Pupil Enterprise Programme for pupils with special needs, regardless of abilities and predispositions. These choices support an inclusive education and training (article 4). The main findings in the thesis reveal that Pupil Enterprise Programme is enhancing the learning outcome for pupils with special educational needs, and is an inclusive working method. However, the findings are connected to some conditions and cannot be isolated from these. Pupil Enterprise Programme needs to be related to the overall aims in the education and training and cannot be reduced to an instrumentalistic method