Emotion, Imagination and Community – Defending Literature as Part of the Norwegian School Subject.

Mastergradsoppgave i kultur- og språkfagenes didaktikk, Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, Høgskolen i Innlandet, 2017.Norsk: Problemstillinga i denne masteroppgava er: «Hvordan kan skjønnlitteraturens plass i skolens norskfag legitimeres for framtida?». Den blir besvart gjennom bruk av hermeneutisk metode, der ulike tekster blir forsøkt forstått og forklart og satt i en sammenheng der problemområdet kan belyses fra ulike vinkler. Målet er ikke å komme med en endelig konklusjon, men å komme med ett av flere mulige svar på problemstillinga gjennom refleksjon og drøfting, og på den måten bidra til diskusjonen omkring dette temaet. Utgangspunktet for oppgaven er at skjønnlitteraturen er under press i en skole som i et drøyt tiår har beveget seg mer og mer i retning av nyttetenkning, målbarhet og instrumentalisme. Hverken nytte, instrumentelle ferdigheter eller eldre forestillinger beslekta med nasjonsbygging, kan legitimere skjønnlitteraturens plass i det framtidige norskfaget fullt ut. Legitimeringsforslagene som her blir drøfta, bygger derfor på enkelte deler av de offentlige utredningene til Ludvigsenutvalget, og de påfølgende offentlige dokumentene om framtidas skole. Det er særlig sosiale og emosjonelle sider ved elevenes læring som blir trukket fram. Viktige stikkord her blir følelser, etikk, kulturell forståelse, globalt og lokalt medborgerskap og demokrati. Martha Nussbaums filosofi om følelser og forsvar for skjønnlitteraturens plass i skoleverket, er sentral i denne framstillinga. Ved hjelp av Nussbaum argumenteres det for hvordan lesing av skjønnlitteratur kan bidra til å danne det hun kaller verdensborgeren – en idealskikkelse som trengs i framtidas mangfoldige, komplekse samfunn. Beslekta med Nussbaums filosofiske argumentasjon, er mentaliseringsteori. Teori og empirisk forskning om oppøving av mentaliseringsevnen gjennom å lese skjønnlitteratur, blir også løfta fram som en mulig måte man kan legitimere dens plass i skolen på. Denne masteravhandlinga tar først og fremst for seg litteraturdidaktikkens hvorfor-spørsmål, men også hva som bør leses – altså refleksjoner omkring litteraturutvalg – og hvordan man kan undervise, berøres som en forlengelse av det overordna spørsmålet.English: The research question for this masters thesis is: How can one legitimize literature as part of the future Norwegian school subject? The question is answered through the method of hermeneutics, where one tries to understand and explain different texts and thereby build an argumentation where the particular issue can be explored from different angles. The goal is not to reach a final conclusion, but to come up with one of many possible answers, and thus contribute to an ongoing discussion on the subject matter. The starting point of the research question is that literature is in danger of being marginalized in an educational system that for more than a decade has moved towards utilitarian thinking, where measurable and instrumental skills are highly valued. Neither utility or instrumental skills, nor older ideas about nation building, can fully account for the legitimacy of the teaching of literature in the future Norwegian school subject. This thesis will base its legitimation suggestions on some sections of the reports of ‘Ludvigsenutvalget’, and other official documents, which predicts what the future society will demand from today’s students. These include social and emotional aspects of the students' learning. Key words are emotions, ethics, cultural understanding, global and local citizenship and democracy. Martha Nussbaum's philosophy of the emotions and defense of literary education is central to this masters thesis. With Nussbaum’s philosophy, it is argued that reading literature can help cultivate what she calls citizens of the world – an ideal which is needed in the diverse complex future society. From Nussbaum's philosophical argumentation, the thesis goes on to explore mentalization theory. Theory and empirical research on the effect that reading literature has on improving mentalization will also be argued as a possible way to legitimize literature as a somewhat substantial part of the Norwegian school subject. This masters thesis primarily deals with the why’s of literature didactics. However, it also contains some reflections on the selection of particular works to be read, and a brief discussion of how one could teach literature classes, as an extension of the overall question