Forstå hvordan fattigdom former livsstil: en kvalitativ studie av folk som bor i Hedmark, Norge

Master i folkehelsevitenskap med vekt på endringer av livsstilsvaner, 2017English abstract The aim: is to explore how living in poverty in a rural part of Norway influences the choices available to people, how these shape the lives they lead and what might be the implications of this for their health. The research aims to shed light on how, what is commonly termed 'lifestyle', health and socioeconomic status, particularly in relation to income, are interrelated in Norway, a social democratic welfare state Theory: this research uses Cockerham’s health lifestyle theory, that focuses on social practices to conceptualize the findings. According to Cockerham, lifestyle has multiple roles when it comes to health, in that it functions as a collective or shared pattern of behaviour that is normative in particular settings for the individual. Cockerham emphasises that health lifestyles are not uncoordinated behaviours of disconnected individuals, but personal routines that merge into aggregates representing different groups and classes. Method: This research has an epistemological perspective with an interpretivist view in order to understand the way people make sense of their social reality. A qualitative approach was therefore appropriate. Six semi-structured interviews with people living on low income in Hedmark, Norway in 2017 were conducted. The participants were between 30 to 70 years old, and there was one man and five women. Findings: Three themes were developed that were grounded in the data. The themes being; - Health as knowing and doing; - Feeling isolated; - Financial worries as a life sentence. The findings of this small-scale study viewed through Cockerhams health lifestyle theory give an understanding that the chances and choices the participants (and others in the same shoes) give limited opportunities for leading a healthy and fulfilling life. They experience hardship and they feel there are few options for real change. Poverty shapes and influence these peoples’ health because it constrains them in many ways and the choices they make are often not what they actually want, but they are not able to choose differently. Conclusion: What this study may add to the research literature is the clear and unambiguous findings that the participants feeling isolated and trapped in a vicious circle. The findings regarding the vicious circle also give a broader and more detailed understanding of how low income contributes to the poor health being maintained, in the way participants describe they do not manage to make changes by themselves and that the physical interact with mental health as well the other way round. The implications for public health work is that people who work in public health (or elsewhere) give people in these kinds of circumstances the help they need, such as support and understanding, time to listen and meet them where they are, and try to find out what are their individual needsNorsk sammendrag Målet med studien: er å undersøke hvordan det å leve i fattigdom i en landlig del av Norge påvirker valgene som er tilgjengelige for mennesker, hvordan disse former livene de fører og hva som kan være konsekvensene av dette for helsen deres. Forskningen tar sikte på å belyse, hva som til daglig blir betegnet som "livsstil", helse og sosioøkonomisk status, påvirker hverandre, særlig i forhold til inntekt i Norge, som er en sosialdemokratisk velferdsstat. Teori: denne studien bruker Cockerhams helse livsstils teori (health lifestyle theory), som fokuserer på sosiale praksiser for å konseptualisere (forklare) funnene. Ifølge Cockerham har livsstil flere roller når det kommer til helse, ved at den fungerer som et kollektivt eller sammensatte mønster av atferd som er normativ i bestemte settinger (tilfeller) for den enkelte. Cockerham understreker at helse livsstil ikke er ukoordinerte adferd av frakoblede (enkelt) individer, men personlige rutiner som går sammen i aggregater som representerer ulike grupper og klasser. Metode: denne forskningen har et epistemologisk perspektiv med en interpretivistisk syn for å forstå hvordan folk gir mening til sin sosiale virkelighet. En kvalitativ tilnærming var derfor hensiktsmessig. Seks semi-strukturerte intervjuer med personer med lav inntekt i Hedmark ble gjennomført i 2017. Deltakerne var mellom 30 og 70 år gammel, og det var en mann og fem kvinner. Funn: tre temaer ble utviklet som ble utviklet ut fra datamaterialet. Disse temaene er; - Helse som å vite og gjøre; - Følelse av isolasjon; - Finansielle bekymringer som livstids dom. Funnene i denne studien sett i lys av Cockerhams helse livsstils teori gir en forståelse for at mulighetene og valgene deltakerne (og andre i samme situasjon) har er begrenset for å leve et sunt og tilfredsstillende liv. De opplever vanskeligheter og de føler at det er få alternativer for å klare å endre livsstil. Fattigdom former og påvirker disse menneskenes helse fordi det begrenser dem på så mange måter, og de valgene de tar er ofte ikke det de egentlig vil, men de har ikke mulighet til å velge annerledes. Konklusjon: hva denne studien kan legge til forskningslitteraturen er de klare og entydige funnene som at deltakerne føler seg isolert og fanget i ond sirkel. Funnene som gjelder den onde sirkelen gir også en bredere og mer detaljert forståelse av hvordan lav inntekt bidrar til å opprettholde den dårlige helsen ved måten deltakerne beskriver at de ikke klarer å gjøre endringer selv og at den fysiske helsen påvirker den psykiske helsen og motsatt. Forslag til hvordan forbedre folkehelsearbeidet er at mennesker som jobber med og møter mennesker med lav inntekt gir dem den hjelpen den enkelte har behov for, at de støtter og viser forståelse, har tid til å lytte og møter dem hvor de er