Film-Norge : et sosiologisk blikk på det norske filmfeltet

I denne oppgaven gjør jeg et forsøk på å forstå det norske filmfeltet med utgangspunkt i Solhjell og Øiens (2012) modell for det norske kunstfeltet. Jeg forsøker også å vise hva en slik sosiologisk modell for det norske filmfeltet kan bidra til å vise. Bakgrunnen er en opplevelse av et felt som er vanskelig å forstå seg på for andre enn feltets mest erfarne agenter, samt en observert mangel på en sosiologisk modell for forståelse av det norske filmfeltet. Oppgavens hovedfokus er relatert til norske spillefilmer i dagens produksjonslandskap og regissører, produsenter/ produksjonsselskaper og Norsk Filminstitutts ulike roller og posisjoner i dette feltet. Jeg har benyttet meg av kvalitative intervjuer med strategisk utvalgte informanter som hovedmetode. I tillegg har jeg brukt den offentlige diskusjonen i filmfeltet (hovedsakelig fra bransjetidsskriftet Rushprints nettsider) til å supplere. Resultatet er en forståelse av det norske filmfeltet som et sosialt felt som kan deles inn i tre delfelt: Det eksklusive, det kommersielle og det inklusive delfelt. Hvert delfelt har særegne verdisett og måter å rangere agenter på. Det eksklusive delfeltet representerer kunstneriske verdier, og her kjemper agentene om symbolsk kapital i form av kunstnerisk anerkjennelse. Det kommersielle delfeltet representerer økonomiske verdier, og her kjempes det om økonomisk kapital. Det inklusive delfeltet representerer politisk instrumentelle verdier og forvalter politisk kapital. Agenter i filmfeltet hører til det delfeltet hvis spilleregler de følger mest, men beveger seg i ulike posisjoner (også mellom delfeltene) i løpet av sin karriere. En slik modell kan bidra til en reflektert forståelse for hvordan feltet er strukturert, og hvordan de ulike verdisettene gjør seg gjeldende i ulik grad for agenter i feltet