Home language as a resource.

Mastergradsoppgave i tilpasset opplæring, Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, Høgskolen i Hedmark, 2016.Norsk: Denne studien er en masteroppgave i studieprogrammet master i tilpasset opplæring ved Høgskolen i Hedmark, 2016. Masteroppgaven har som hensikt å få en innsikt i fire flerspråklige elevers refleksjoner om hvordan de opplever sitt hjemmespråk som en ressurs i skolen. Oppgaven har en fenomenologisk tilnærming, ved at den har som fokus å ville beskrive verden slik forskingsdeltakerne selv opplever den. Problemstillingen for studien er følgende: hvordan reflekterer flerspråklige elever om sitt hjemmespråk som en ressurs ved en flerkulturell barneskole? For å undersøke dette har jeg gjennomført en kvalitativ studie. Mitt primærmateriale bygger på fire enkeltintervjuer og ett gruppeintervju med tre måneders mellomrom, og sekundærmaterialet er observasjoner av en flerspråklig dag som ble arrangert ved skolen i forkant av intervjuene. Materialet blir drøftet i lys av Bourdieu sine teorier om kulturell kapital og habitus, og hvilke muligheter skolen gir for å lære. Materialet blir også drøftet i lys av García og Wei sin fremstilling av ulike forståelser for tospråklighet, samt en drøfting av en monoglossisk kontra en heteroglossisk tilnærming for språkopplæring, og derunder transspråking som en pedagogisk strategi. I tillegg til dette benytter jeg meg av Gitz- Johansen sine drøftinger om en flerkulturell og anerkjennende pedagogikk for å kunne snakke om hjemmespråket som en ressurs. Studien ønsker å belyse flerspråklige barns egne refleksjoner, og få ta del i deres livsverden. Studien har gitt flere svar, og resultatene er ikke entydige. Det er en forståelse fra elevenes side om at de ser hjemmespråket sitt som betydningsfullt, spesielt når det arrangeres flerspråklige dager og internasjonale uker, og elevene har en tydelig stolthet når de får snakke hjemmespråket sitt. Samtidig opplever jeg at det er lærerne som legger føringer for når de flerspråklige elevene får anledning til å snakke hjemmespråket i skolehverdagen.English: This is a master thesis as a part of the master study in Adapted Education at Hedmark University of Applied Sciences, 2016. The purpose of this master thesis is to gain insight into how four multilingual students reflect on how their home language can be a resource at school. The thesis has a phenomenological approach, in that it focuses on describing the world through the eyes of the research participants. The research question is as follows: how does multilingual students reflect on their home language as a resource at a multicultural primary school? To try to answer this I have completed a qualitative study. My primary data comes from four individual interviews and one joint interview with three months intermission, and my secondary data consists of observations made at a multilingual day held at the school ahead of the interviews. The Material is discussed in light of Bourdieu’s theories on cultural capital and habitus, and what learning opportunities the school presents. The material is also discussed in light of Garcia and Wei’s portrayal of different understandings of bilingualism, and also a discussion of a monoglossic versus a heteroglossic approach to learning language, and thereunder translanguaging as a pedagogic strategy. In addition to this, I use Gitz- Johansen’s discussions on a multicultural and approving pedagogy to talk to the participants about their home language. The thesis aims to illuminate multilingual children’s own reflections, and take part in their lifeworld. The study has given many answers, and the results are not unambiguous. The students sees his or her home language as meaningful, especially when the school arranges multilingual and international events, and the students are clearly proud when they are given the opportunity to speak their home language. Simultaneously I experience that it is the teachers who create constraints as to when the students are able to speak their home language at school