Nest-predation in willow ptarmigan – Red fox in the mountains

Bachelor i utmarksforvaltning, Evenstad 2016Reirpredasjon er ei viktig årsak til dårleg reproduksjon hos hønsefugl. I 2015 blei det radiomerka 39 liryper i Lierne kommune, Nord-Trøndelag. Av desse 39 blei det funne igjen 20 liryper som hadde reir, av desse 20 var det 12 som blei brukt i dette studiet. Det blei montert kamera på reira slik at vi kunne identifisere predatorane. I tillegg har eg brukt data samla inn i forbindelse med andre prosjekt. Totalt hadde eg 35 lirypereir. Eg har og brukt data frå orrfugl og storfugl for å samanlikne dagleg overleving hjå dei 3 artane. Det blei og målt oppfluktavstand til lirypene for å samanlikne dette med data frå skogsfugl. I tillegg har eg sett på om den kalde våren i 2015 hadde nokon effekt på kor tid vi fann lirypene på reir, og om det hadde ein effekt på antal egg dei forskjellege lirypene hadde. Av totalt 35 reir som det var kamera på, blei 13 røva. Av desse var det 9 reir der vi fikk bilde av predatoren. Raudrev var den som røva flest med 5 reir. Resten av bilda var av jerv, kongeørn, kråke og ramn som alle hadde tatt 1 reir kvar. Fire reir var og røva av ukjente predatorar. Oppfluktavstanden til lirypene var lenger enn forventa, 1,76 meter, noko som er lenger enn for både orrfugl 1,1 meter og storfugl 1,6 meter. Den lange oppfluktavstanden kan ha samanheng med den kalde våren. Det er sett tidligare at i år der rypa kjem seint på reir, lettar den på lenger hold enn normalt. Overlevinga var forskjelleg blant artane. Lirypa hadde høgast overleving medan storfugl hadde minst. Det kan ha samanheng med at storfuglen er lettare å finne på reir enn dei andre artane. Den kalde våren gjorde at lirypene var seinare på reira enn normalt, 15.06 i gjennomsnitt samanlikna med 06.06 i 2010 og 04.06 i 2011. Eg fann ingen signifikant forskjell i antal egg, det var i gjennomsnitt 8,6 egg i 2015 medan det var 9,4 egg i tidligare år.Nest-predation is a major cause of reproductive failiure in Tetraonidae’s. In 2015 we radiotagged 39 willow ptarmigan in Lierne County, Nord-Trøndelag. Of these, we managed to locate 20 of them with nests and of these I’ve used 12 for this study. I have also used data collected in earlier studies. In total I used 35 willow ptarmigan nests. In addtition I also got data from studies on Black grouse and Capercaillie to compare daily nest survival between these species. The flushing distance was measured when the willow ptarmigan nests were found so that I could compare that to earlier studies on flushing distances on black grouse and capercaillie. The spring 2015 was a cold one. I compared dates at wich we found the birds on nests in 2015 to earlier years to see if there was a difference in what time they had started incubating. We also counted the eggs. I used this to see if they laid the same amount of eggs in cold years compared to years with normal spring temperature. Of the 35 nests we mounted camera’s on, 13 of them were depredated. Of these 13, we got pictures of 9 cases of nest predation. Red fox took most nests (n=5). The rest was distributed among wolverine, golden eagle, crow and raven. The flushing distance was longer than expected, 1,76m, compared to 1,1m in black grouse and 1,6m in capercaillie. The flushing distance might have been caused by the cold weather. This has also been noted in earlier studies. Survival of nests varied between the species. Willow ptarmigan had the highest nest survival while capercaillie had the lowest nest survival. One reason might be that capercaillie are easier to find then the other birds. The cold spring seemed to have an effect on the nesting dates. In 2010 and 2011 the nests were located earlier, 06.06 in 2010 and 04.06 in 2011. In 2015 we found most nest at around 15.06. The amount of eggs we found was lower in 2015 compared to earlier years, but not significantly. Average 9,4 eggs in 2010-2014 and 8,6 eggs in 2015