Feedback informed treatment in mental health care - A therapist's perspective on implementation and service development

Norsk sammendrag: Hensikten med studien er å få økt kunnskap og forståelse for klient- og resultatstyrt praksis (KOR) som evalueringsverktøy, i Familiehjelpas psykiske helsearbeid. Systematisk innhenting av tilbakemeldinger fra brukeren i hvert møte, danner grunnlaget for terapeutens valg av arbeidsmåter og metoder. Ønsket er å vite noe om realismen i å implementere KOR, og hva det innebærer å basere utviklingen av en psykisk helsetjeneste på brukernes tilbakemeldinger. Dette ønsker jeg å belyse ut fra et terapeutperspektiv. Dette er en kvalitativ studie med hermeneutisk-fenomenologisk tilnærming. Informantenes opplevelser og erfaringer med KOR er samlet inn gjennom kvalitative forskningsintervju. Utvalget består av 7 informanter, som alle har minst 3 års erfaring med bruk av KOR. Analysen i studien er datastyrt. Den kvalitative innholdsanalysen har tatt utgangspunkt i Graneheim og Lundman (2004). Med KOR som evalueringsverktøy er brukermedvirkning ledestjernen i behandlingssamarbeidet. Dette kommer til uttrykk gjennom vektlegging av likeverdighet, minst mulig forutinntatthet og tro på mennesket egenkraft. Dette danner grunnlaget for å la brukerens egne tanker om endring kommer til uttrykk, blir styrende for endringsarbeidet og terapeutens arbeidsmåter. Implementeringen av KOR har medført en krevende endringsprosess for flere av informantene. Motstanden kom til uttrykk gjennom frykten for å bli målt, følelsen av å bli tråkket på, og utryggheten i bevege seg ut over grensene for egen profesjonsidentitet. Urokkelig tro på KOR i ledelsen trer fram som suksessfaktor i arbeidet med å få KOR til å fungere på en bra måte. God opplæring, veiledning, oppmuntring til å lære av feil, tålmodighet og anerkjennelse er andre suksessfaktorer. I arbeidet med KOR er det essensielt at terapeuten møter utfordringene i tilbakemeldingene, og tar dem på alvor gjennom handling. Reflektert praksis kjennetegner måten de gjør det på i Familiehjelpa. Det handler om en stadig pågående refleksjon og kunnskapssøken, som tar utgangspunkt i brukerens tilbakemeldinger. Veiledning, fordypning på ulike felt, samt læring utenfor komfortsonen er viktige elementer i denne arbeidsformen. KOR og reflektert praksis oppleves krevende, og for noen av informantene kan det oppleves sårbart med negative tilbakemeldinger. Til tross for det krevende aspektet oppleves det meningsfullt, motiverende og tilfredsstillende å jobbe på denne måten. Samsvar mellom informantens mål med arbeidet, og tjenestens mål og intensjoner, synes viktig for å møte utfordringene i tilbakemeldingene på en hensiktsmessig måte.English abstract: Purpose of this study is to increase knowledge and understanding of feedback informed treatment (FIT) as an evaluation tool, in Familiehjelpas mental health care. Systematic collection of feeback from the client in every meeting, forms the basis for the therapist`s choice of working procedures and methods. The desire is to know something about the realism of implementing FIT, and what it means to let the clients' feedback form the basis for mental health care development. This I want to highlight from therapists' perspective. This is a qualitative study with hermeneutic-phenomenological approach. The informants' experiences with FIT have been collected through qualitative research interviews. The selection consists of 7 informants, all of which have at least 3 years of experience with the use of FIT. The analysis in this study is computerized. The qualitative content analysis has been based on Graneheim and Lundman (2004). With FIT as an evaluation tool, the client´s participation is the lodestar in the treatment. This is expressed by emphasizing equality, least possible preconceptions and belief in man's own power. This makes the foundation that the client's own thoughts about change can be expressed, be governing for change work and the therapist's work methods. Implementation of FIT has resulted in a challenging process of change for several informants. Opposition was expressed through the fear of being measured, the feeling of being stepped on, and insecurity in moving beyond the limits of their own profession identity. Management's unwavering faith in FIT, emerges as a success factor in efforts to get FIT to function in a good way. Good training, guidance, encouragement to learn from their mistakes, patience and recognition are other success factors. In working with FIT, it is essential that the therapist meets the challenges of feedback and take them seriously through action. Deliberate practice characterizes the way they do it in Familiehjelpa. It's about an ongoing reflection and knowledge quest, which is based on the clients' feedback. Guidance, specialization in various fields, as well as learning outside your comfort zone, characterizes the way they work. FIT and deliberate practice can be demanding, and negative feedback can be a vulnerable experience for some of the informants. Despite demanding aspects, it is also meaningful, motivating and satisfying to work this way. Correspondence between the informant's goals with the work, and management's goals and intentions, seems important to meet the challenges of feedback in an appropriate manner