Læremiddeldiskursen. Utdanningsfeltets møte med nye media og digitale læringsteknologier: fra Diderot til Wikipedia

15 år etter at godkjenningsordninga for lærebøker ble fjernet, fyller elevene fremdeles skolesekken med forlagenes lærebøker. De siste 6 årene sammen med en bærbar PC. I klasserommet har læreboka beholdt sin dominerende posisjon. Utenfor klasserommet har underholdning og kunnskapsdannelse funnet hverandre i det digitale landskapet. Det er denne medievirkeligheten elevene våre møter hver dag, utenfor skolen. I skolen foregår det en kulturkamp, en ideologisk kamp og en maktkamp, der digitale læremidler står sentralt i striden om skolens troverdighet, og framtid. I læremiddeldiskursen møtes flere aktører. Siden 2000 har det imidlertid blitt tydelig at aktørene kan plasseres i 2 grupper, den papirbaserte og analoge, og den IKT-baserte digitale. Sosiologene som best oppfyller de metodiske kravene til mitt analyseobjekt er Pierre Bourdieu, Michel Foucault og Roland Barthes, med hovedvekt på Bourdieus teorier om felt og kulturell kapital. Materialet jeg bruker teoriene på er offentlige skriv og dokumenter fra aktører i utdanningsfeltet. Hypotesene er at skolen befinner seg i en situasjon der digitaliseringen har endret mange av forutsetningene for kunnskapsdannelsen. Digitale læringsressurser oppleves som en motsetning til de analoge læremidlene, som mange mener står for tradisjon og nasjonale verdier. Når læremidlene skolen bruker ikke lenger oppleves som nødvendige og riktige for et utdanningsløp, svekkes også tilliten til at skolen formidler relevant kunnskap. Aktørene i utdanningsfeltet er uenige om de tidligere dannelsesidealene fremdeles skal fungere som premiss for endringene. Situasjonen har ført til motsetninger i utdanningsfeltet som kommer til uttrykk i læremiddeldiskursen. Kampen om skolens innhold og hvordan dette innholdet skal medieres er ikke en kamp om innføring av ny teknologi, men en dyp kulturell og ideologisk kamp om hegemoni i utdanningsfeltet. På bakgrunn av disse hypotesene henter jeg inn empiri som kan hjelpe oss til å forstå de konfliktene som oppstod da digitale læringsressurser ble innført i utdanningsfeltet