Let me live until I die

Bakgrunn Kreftrisikoen øker med alderen. Hele 4 av 10 vil kunne få en kreftdiagnose i løpet av livet. I 2012 døde hele 10 800 nordmenn av kreft, og en ser at det er en stadig økende vekst av mennesker som får en kreftdiagnose. Tross høyt antall døende pasienter grunnet kreft, har Norge er svært lavt antall hjemmedød, faktisk et av verdens laveste. Dette kan skyldes manglende informasjon og kunnskaper om muligheten ved å kunne dø hjemme. Igjennom egne faringer, både ved sykepleiestudiet og eget arbeid, har vi møtt pasienter og pårørende som er sterkt preget av pasientens uhelbredelig sykdom. Vi har erfart hvordan håpløsheten påvirker pasientens og dens pårørendes siste dager sammen, og vi ønsker å belyse hvordan håpløshet kan forebygges. Problemstilling ”Hvordan kan vi som sykepleiere bygge opp under håpet hos kreftpasienten i sen palliativ fase, som ønsker å dø i hjemmet? ” Metode Igjennom dette litteraturstudiet har vi basert oppgaven på primær- og sekundærlitteratur, både igjennom pensumlitteratur, selvvalgt litteratur, forskning, tidsskrifter, samt andre oppslagsverk. Konklusjon Vi ser mulighetene og den gevinsten det gir ved å forebygge håpløshet hos pasientens i sen palliativ fase. Vi anser sykepleieren som en særlig viktig kilde for å kunne fremme håpet hos pasientens og dens pårørende. Det er sykepleierens kunnskaper, ferdigheter, holdninger, toleranse, samt vilje og evne til å ønske å hjelpe som anses som viktige faktorer for å kunne fremme håp. Tillit, tid, tilgjengelighet og tilstedeværelse er fire viktige faktorer som vi mener er sentrale for å fremme håp