The dissemination process of visual aids in Oslo and Akershus

Erfaringsbasert master - 90 poengStudien har en organisasjonsteoretisk tilnærming til offentlig forvaltning med samarbeidsflaten mellom kommune og stat, med den rolle- og ansvarsfordelingen som der foreligger, som hovedfokus. Formålet med studiet er å finne ut i hvilken grad lovtekstene som legger føringer for hjelpemiddelformidling blir fulgt, samt å se på hvordan dette påvirker organiseringen og praktiseringen av den faktiske formidlingsprosessen av synshjelpemidler i Oslo og Akershus. Studien forsøker også å sette søkelys på hvordan utformingen av formelle lov- og regelverk er egnet til å styre den faktiske arbeidsfordelingen mellom ulike offentlige etater. Problemstillingen er som tidligere nevnt: ”Hvordan er den faktiske rolle- og ansvarsfordelingen i formidlingsprosessen av synshjelpemidler i Oslo og Akershus i forhold til de føringer for dette som gis i det formelle lovverket?” Spørsmålet angående rolle- og ansvarsfordelingen mellom stat og kommune i formidlingsprosessen står sentralt i nesten all forvaltning. På et overordnet nivå kan man si at hjelpemiddelområdet omfavner bredt og innehar mange kompetanseområder som er spesialisert. Kommunenes ansvar omfatter alle ledd i hjelpemiddelformidlingen og de har det grunnleggende ansvaret for formidlingen av hjelpemidler til alle sine innbyggere i en kommune. Kommunen skal være formidlingsprosessens førstelinje. I de sakene hvor kommunenes kompetanse på hjelpemiddelområdet ikke strekker til, vil den statlige styringslinjen i større eller mindre grad bidra, eller overta ansvaret. Statens ansvar er primært hjemlet i folketrygdloven og omfatter en rekke ulike virkemidler og tiltak. Et landsdekkende fylkesbasert system med 18 hjelpemiddelsentraler skal fungere som et ressurs- og kompetansesenter i andrelinjen. Hjelpemiddelsentralene skal gi faglig bistand og rådgivning til det øvrige fagapparatet i formidlingssystemet, og sørge for at folketrygdens midler blir benyttet i samsvar med bestemmelsene i folketrygdloven på en mest mulig effektivt måte. Praktisk arbeidsdeling, ansvarsområder og samarbeid mellom stat og kommune skal fortrinnsvis følge de føringer som er lagt i det gjeldende formelle lovverket. Lovverket fastsetter hvilket ansvar for produksjon av tjenester og tiltak som faller på de ulike aktørene i formidlingsprosessen. Kommunen og hjelpemiddelsentralen skal innen sine ansvars- og kompetanseområder samarbeide for på den måten å finne den beste helhetlige løsningen for den enkelte bruker. Føringer for rolle- og ansvarsfordelingen finner man primært i folketrygdloven og kommunehelsetjenesteloven, men også andre lovverk og bestemmelser kan spille inn på rettigheten til hjelpemidler. Denne studien omhandler spesifikt formidlingsprosessen av synshjelpemidler til synshemmede brukere i Oslo og Akershus. Studien omhandler kun prosessen for formidling av hjelpemidler til voksne mennesker med synshemming. Årsaken til at studiet ikke også omhandler arbeidsliv og barn i skole og barnehage, er at det er andre deler av lovverket som regulerer disse områdene enn de jeg har valgt å se på i denne studien. Omfanget av studien og datainnsamlingen hadde også blitt for stor tatt oppgavens størrelse i betraktning. Særlig vekt blir det lagt på den første av tre faser i formidlingsprosessen. Denne fasen kalles utredningstid og regnes fra hjelpemiddelbehovet er registrert til en eventuell søknad er satt fram. Fase to og tre, saksbehandlingstid og leveringstid, vil ikke bli vektlagt i stor grad. Et svar på problemstillingen innebærer et organisasjonsteoretisk fokus på hvordan hjelpemiddelformidlingen i Oslo og Akershus faktisk foregår i dag, og en vurdering av hvilke faktorer som kan påvirke rolle- og ansvarsfordelingen mellom stat og kommune i denne prosessen