Organisering av støttefunksjoner i ekspertorganisasjoner : som del av kjernevirksomheten eller som egen intern utførerenhet?

Undersøkelsen er utført i et helseforetaket som siden etableringen i 2002 har hatt flere ulike organisasjonsmodeller for sin støttevirksomhet. Støttevirksomheten omtales også som støttefunksjonene, og vil si den virksomhet som ikke er direkte relatert til pasientbehandlingen, for eksempel renhold og matforsyning. Støttevirksomhetens hovedmål er å gi støtte til kjernevirksomheten, det vil si pasientbehandlingen. I det videre omtales kjernevirksomheten også som bestiller og støttevirksomheten som utfører. Det er uttalt av flere ansatte at de ulike organisasjonsmodellene foretaket har hatt oppleves å støtte opp om kjernevirksomheten i ulik grad. På bakgrunn av dette har jeg formulert følgende problemstilling: ”Hva er fordelene og ulempene med å organisere støttefunksjonene i en ekspertorganisasjon som a) del av kjernevirksomheten og som b) en egen intern utførerenhet?”. Til problemstillingen følger to underspørsmål: 1. ”Oppleves noen av fordelene og ulempene å ha større betydning enn de øvrige for de berørte partene (bestiller / utfører)?” 2. ”Hvordan viser organisasjonen gjennom sine dokumenter at fordeler og ulemper av de to organisasjonsmodellene er tatt hensyn til ved valg av organisasjonsmodell for støttefunksjonene?”. Det teoretiske rammeverket for denne undersøkelsen er bygget på teorier som beskriver organisering av ekspertorganisasjoner og bruk av bestiller – utfører modell, det vil si en modell som er en form for samhandling mellom kjernevirksomheten som bestiller av tjenester, og støttevirksomheten som utfører av tjenester. For å besvare problemstillingen har jeg anvendt en kvalitativ tilnærming med bruk av intervjuer og dokumentstudier. Begge organisasjonsmodellene oppleves å ha både fordeler og ulemper. Utførerfunksjonens muligheter til økt faglig samarbeid og kompetanseheving, er den mest framtredene fordelen som oppleves av både bestillerne og utførerne ved organisering av støttefunksjonene i en egen intern utførerenhet. I samme organisasjonsmodell oppleves dårlig utviklede kommunikasjonskanaler mellom bestillerne og utførerne å være den mest sentrale ulempe. Det som oppleves som en ulempe i den ene organisasjonsmodellen, oppleves som en fordel i den andre. Undersøkelsen er gjort på et begrenset utvalg, og det bør utvises forsiktighet med å generalisere funnene