Samspill mellom øvingsavdeling og praksis i sykepleie – mer læring?

Et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Hedmark, avd. for Folkehelsefag, Institutt for sykepleie og psykisk helse og Sykehuset Innlandet avd. Hamar som hadde til hensikt å kvalitetssikre Bachelorstudentenes læringsutbytte i praksis, 3. semester innen sykepleie, akutt somatikk, ved å utprøve en intervensjon i samarbeid med praksisfeltet, basert på pedagogiske prinsipper om læring. Teoretisk ståsted i forhold til læring er basert på A. Raaheims teori om at trygghet og mestringsfølelse fremmer læring. Læringsmiljøet må tilrettelegges slik at det er mulig å gi tilbakemelding og veiledning, prøving og feiling. Prosjektet har vært en intervensjon bestående av at lærer og veileder fra praksis var sammen med studentene en dag/uke i øvingsavdelingen på høgskolen i deres praksisperiode på 8 uker i sykehus. Gruppen bestod av 6 studenter. Læringsutbyttet ble operasjonalisert og tydeliggjort, samt at dagen i øvingsavdelingen hadde et fast program, styrt etter tema, eks. «Sykepleie til Kols-pasienter». Dagen startet med studentrefleksjoner rundt tema, etterfulgt av undervisning, praktiske øvelser og simulering av aktuell pasientsituasjon. Prosjektet ble evaluert ved et fokusgruppeintervju av studentene som hadde deltatt, med en sekretær tilstede. Sykehusavdelingen skrev en egen evaluering fra prosjektet. Intervjuet ble tatt opp på bånd ,transkribert og analysert gjennom stegvis deduktiv-induktiv metode. Resultat: • «Rom» og «tid» har betydning for kunnskapsbearbeidelse. • Tydeliggjøring av krav og forventninger • Forberedt kunnskap fremmer trygghet • Relevans og gjenkjenning i teori og øvelser fremmer læringsutbytte Studentene vektla at det var forskjell på «Å gjøre det» og «å lære», og at det ikke var alltid tid til å «lære» i sykehusavdelingen. De beskrev seg som «livredde fugleunger» i første møte med sykehuspraksis. Prosjektet stiller spørsmål ved sykehus som læringsarena, da tilrettelegging for læring kan være i konflikt med pasientbehandlingen. Samarbeidet mellom teori og praksis ble vektlagt som positivt for studentens læringsutbytte. English: The project is a collaboration between the university and the hospital. The aim is to test and quality ensure a method that will promote learning outcomes. The intervention will change the learning environment in order to achieve the expected learning outcomes, in addition to changing the role of university lecturer, nurse from clinical practice and student Educating nursing students involves teaching knowledge, skills and competencies. Within nursing education there is continual discussion about where students should learn what. Research shows that the relationship between theory and clinical practice is perceived relevant for students. Studies under the label ”gap issues” between theory and practice, and reality shock, are well known. The project is designed to reduce the gap between theory and practice, and to ensure the quality of learning outcomes for students. Learning situations provide opportunities for guidance and reflection, trial and error, without compromising patient safety. The project aims to ensure the quality of the actual educational content. The students are provided a thorough review and discussion of the appropriate nursing interventions, the reasons for these interventions, and nursing documentation. In a busy clinical setting it is uncertain that students receive sufficient guidance, which can compromise the healthcare they perform. It is of great importance that the university and the clinical settings cooperate about the educational content, as both institutions are important contributors to the students learning. Results: • «Time» and «space» important for learning outcomes. • Clarification of requiements and expectations • Prepared knowledge provides security. • Relevance and recognition in theory and exercises improve learning outcomes