Effects of wolves on moose: when the wolf came and went from Koppangkjølen

Norsk: Fra 1997 til 2005 hevdet ulv revir på Koppangkjølen i Stor-Elvdal og Rendalen kommuner, Hedmark Fylke. Vi fulgte elgbestanden i området gjennom SETT ELG, takseringer fra helikopter og ved hjelp av radiomerkede elger. Vi har SETT ELG-data fra alle årene og gode data fra helikoptertakseringer og radiomerkede elger særlig fra 1999–2001. Særlig mot slutten ble datainnsamlingen begrenset av prosjektøkonomien. Ulvenes antall og revirgrenser ble hver vinter kartlagt ved sporing på snø, og i 2004 ble tilleggsinformasjon innsamlet ved GPS-merking av både den revirhevdende tispa og hannen. Vi har beregnet det økonomiske tapet for jaktrettshaverne ved ulvens uttak av elg og analysert utviklingen av både reelle og potensielle inntekter fra småviltjakt og hytteutleie i ulvereviret. Basert på ulike deler av innsamlet datamateriale har vi produsert studentoppgaver på bachelor-, master- og ph.d.-nivå, i tillegg til diverse populærartikler og vitenskapelig publiserte arbeider. Her presenterer vi de viktigste resultatene fra de forskjellige arbeidene for å gi en samlet oversikt over hva vi lærte fra perioden med ulv på Koppangkjølen. Innenfor grensene til ulveflokken i Koppangsreviret økte elgbestanden fra rundt 700 dyr sommerstid, på grunn av vintertrekk inn i området, til 1100 dyr vinterstid. Ulveflokkens størrelse varierte mellom 2 og 11 individer om vinteren. Av 135 radiomerka voksne elger og i løpet av 505 observerte elgår totalt, ble kun 2 voksne elger klassifisert som sannsynlig drept av ulv. Men ulvene drepte mange umerka kalver og ungdyr. Det viste seg å være vanskelig å regne ut eksakt hvor mange elger ulvene drepte, basert på de ulike indirekte metodene vi studerte elg med. Kalvetapet til de radiomerked kuene økte også med størrelsen på ulveflokken og med økende kulde om vinteren. De to årene med gode sammenlignbare data fikk vi usikre og ulike estimat ved de forskjellige metodene, varierende med middelsverdier fra 62–175 elger per år. Vi brukte en middels predasjon på 115 elger i våre modelleringer. Dette samsvarer godt med det årlige tapet på 100–130 elg per ulveflokk som Det skandinaviske ulveforskningsprosjektet (SKANDULV) har funnet ved å følge GPS-merket ulv. Middels predasjon ville gi et sannsynlig totaltap gjennom 8 år på i underkant av 1000 elger. Våre modellberegninger viste at ved middels predasjon ville elgbestanden gå sterkt tilbake dersom like mange elger som før døde i trafikken og størrelsen på elgkvotene ble opprettholdt. Det er sannsynlig at predasjonen var enda høyere de årene vi har våre beste data og ulveflokken samtidig var på det største (11 dyr). Men beregningene våre av middels predasjon basert på data fra SETT ELG disse årene var ikke pålitelige da inngangsverdiene hadde forandret seg med endrede jaktformer og endrede forvaltningsmål for elgen innenfor ulvereviret, som en konsekvens av grunneiernes kunnskap om en lokal ulveflokk og deres ønske om ikke å redusere elgstammen for mye. Derfor baserte vi oss på helikoptertaksering og radiomerkede elger, og data fra SETT ELG fra før jakta ble endret. Det veide gjennomsnittet for ulvenes uttak ble da beregnet til 160 elger i året. Dersom predasjonen skulle være like sterk alle årene var tapet nær 1300 elger. Etter at den gamle tispa forsvant eller mest sannsynlig døde, brukte det nye lederparet et mye større område og tapet var trolig mindre på selve Koppangkjølen. En ulveflokk jakter på bytte innenfor sine etablerte revirgrenser. Men deler av Koppangkjølen er vinterbeiteområde for trekkelg, og ulvene kunne dermed også drepe elg som sommer og høst oppholdt seg utenfor reviret. Vi registrerte at kyr som kom trekkende inn med kalv tapte en større del av kalvene til ulv gjennom vinteren enn det stedegne kyr gjorde. Vi så også at elgen oppførte seg litt forskjellig på fôringsplasser inni og utenfor ulvereviret. Dette indikerer at oppførselen til lokal elg blir påvirket av tilstedeværelse og erfaringer med ulv. Tapet av elg til ulv ble sannsynligvis utvannet på naboområder ved at ulvene tok mange kalver fra trekkelg. Videre var det flere år lavere netto kalveproduksjon inne i reviret enn utenfor, noe som førte til mer innvandring enn utvandring. Dette gjaldt særlig unge okser fra ulvefrie naboområder utenfor reviret. Modelleringene våre tydet også på at innvandring av naiv trekkelg vinterstid kunne redusere tapet av lokale elgkalver i ulverevir betraktelig. Det viste seg vanskelig å beregne tapet av elg til ulv bare ved å se på avskyting før, under og etter at ulven kom og forsvant. Når vi ser på avskytingstallene i hele reviret fra 5 år før ulvene kom og framover, ser det ut som at grunneierne gjennom hele ulveperioden på 8 år reduserte avskytingen med rundt 250 elger og at denne reduksjonen var nok til at elgbestanden i reviret økte svakt gjennom perioden med ulv. Imidlertid blir elgen på Koppangkjølen forvaltet av 6 ulike utmarksområder med til dels ulike forvaltningsmål som forandrer seg over tid. For å finne det reelle tapet i perioden med ulv må derfor avskytingen også sammenlignes med gjeldende mål i hvert utmarksområde. I bare Koppang utmarksområde (ca 1/6 av ulvereviret) reduserte grunneierne uttaket over 8 år med over 300 elger i forhold til sitt forvaltningsmål for å holde bestanden på ønsket nivå, andre utmarksområder reduserte uttaket mindre. Men det ble etter hvert vanskelig å vite bestandsnivået siden også observasjonene i SETT ELG forandret seg da jaktformene forandret seg med ulv tilstede. Avskytingsstatistikk og SETT ELG er grove og unøyaktige hjelpemidler og bør derfor brukes med stor varsomhet hvis målet er å finne det riktige tapet av elg til ulv. Vår erfaring er at slike data får man best ved å intensivfølge GPS-merkede ulver. Siden jaktuttaket ble redusert, kalvetapet fordelt på et større område på grunn av trekkelg og siden innvandringen var større enn utvandringen, ble ikke vinterbestanden av elg redusert selv om en ulveflokk var til stede. Dermed ble heller ikke beitepresset fra elg på ungfuru redusert. Det bør utarbeides modeller for når det er økonomisk riktig å opprettholde elgbestanden og når det vil være riktig å redusere den og satse på skogproduksjon når ulv etablerer seg i et område. Dersom predasjonen gjennomsnittlig var like høg som de årene vi hadde mest ulv og best data, reduserte sannsynligvis ulveflokken gjennom 8-årsperioden inntektene fra elgjakt med opp mot 13 millioner og gav et potensielt verditap på minst 3 millioner på småviltjakt og hytteutleie. I så fall var totaltapet for rettighetshaverne i regionen over 8 år på nær 16 millioner kroner, med et årlig tap av jaktinntekter på nær 2 millioner i forhold til om ulvene hadde etablert seg i et annet område. Med tanke på å redusere ulovlig jakt på ulv og samtidig oppnå større lokal aksept for arten med mindre konflikter, kunne det for regionale og sentrale myndighetene være en strategi (etter forhandlinger) i rausere grad å bøte på de lokale økonomiske følgene for rettighetshavere og kommuner som er tiltenkt å ha ulv lokalt.English: During 1997 to 2005 a wolf territory was situated at Koppangkjølen in Stor-Elvdal and Rendalen municipalities, Hedmark County. We monitored the moose population in the area using a hunters’ observation index called OBSERVED MOOSE, helicopter surveys, and by radiomarking moose. We have OBSERVED MOOSE data from all the years and good helicopter survey data and information from radiomarked moose, especially from 1999–2001. Data collection was restricted in the later years by the project budget.The wolf pack numbers and territory boundaries were monitored each winter by snow tracking. In 2004 we got additional data by radiomarking both the female and male wolf territory holders. We estimated the landowner’s economic loss by wolves killing moose and analyzed the development of the income from small game hunting and cabin renting within the wolf territory. Based on different parts of the data collected, our project has produced Bachelor-, Master-, and Ph.D.-theses, in addition to several popular articles and scientific papers. Herein we present the main results from our work and summarize the most important findings from the period with wolves at Koppangkjølen. Within the Koppang wolf territory, a summer population of about 700 moose increased to more than 1 100 individuals due to migration in winter. The wolf pack size varied between 2 and 11 wolves. Of 135 radiomarked adult moose observed over 505 observed moose years, only 2 moose were classified as probably killed by wolves. However, many unmarked calves and yearlings were killed. It proved difficult to estimate exactly how many moose the wolves killed based on different indirect study methods on moose. The calf losses also increased with larger wolf packs and lower winter temperatures. The two years with good comparable data, we got inaccurate and varying estimates by the different methods with point estimates ranging from 62–175 moose per year. In our models we used a mean annual predation of 115 moose. This fits well with the yearly loss of 100–130 moose per wolf pack estimated by The Scandinavien wolf project (SKANDULV) by following GPS-marked wolves. Over 8 years, this mean level of predation would probably give a total loss of just below 1000 moose. Our models showed that the moose population would decrease dramatically with this level of predation if traffic accidents and harvest remained constant. Most likely, the predation on moose was even higher in the years when the wolf pack was at its largest and we had the best data. However, predation estimates based on OBSERVED MOOSE during these years were biased by a change in local harvest and hunting practices as a result of the wolf pack presence and the landowners’ interest in not reducing the moose population. Therefore, we based our estimate for these years on helicopter surveys, radiomarked moose and OBSERVED MOOSE from before the change in hunting practice, and estimated a mean predation loss of 160 moose a year within the wolf territory. If predation was this high in every year, the total loss would approach 1300 moose. When the old wolf female disappeared, the new territorial pair used a much larger area, and as a result the losses to wolves inside the old territory at Koppangkjølen were probably lower. A wolf pack hunts prey within its territory boundaries. However, as Koppangkjølen is a wintering area for migrating moose, the wolves could also kill moose that summered outside the territory when they moved into the territory during winter. We observed that the migrating cows lost a larger proportion of their calves in winter than cows resident year-round within the wolf territory. We also observed that the moose behaved slightly differently on supplementary feeding sites inside and outside the wolf territory. This indicates that local moose behavior may be affected by experience of wolf presence. The loss of moose to wolves is probably diluted across a larger area, neighboring the wolf territory because the wolves killed many calves of migrating moose. Furthermore net calf production was lower inside the territory and we suggest there was greater immigration than emigration, especially of young bulls. Our models indicated that the immigration of calf-loosing moose during winter reduced the losses to wolves of the resident moose population considerably. It proved difficult to estimate the loss of moose to wolves from hunter harvest data before and after the wolves established and disappeared. From the harvest data in the wolf territory 5 years before the wolves established, it seems as if the landowners reduced the harvest by 250 moose and that this reduction was sufficient to increase the moose population during the wolf period. However, the moose at Koppangkjølen is managed in 6 different management units with sometimes differing spatial and temporal goals. To determine the real losses during the wolf period, the harvest must be compared to the current goals of each management unit. In Koppang management unit (ca 1/6 of the wolf territory) the land owners reduced the harvest over 8 years by more than 300 moose to achieve their management goal of maintaining the population size. The other management units reduced their harvest by less. As the hunting practice and harvest changed inside the wolf territory, the hunter-based information from OBSERVED MOOSE also changed, most likely biasing the information. Hunter-based statistics on harvest and OBSERVED MOOSE are crude tools that have to be used with care to estimate losses to wolves. From our experience we conclude that moose losses to wolves will best be achieved by intensive studies of GPS-collared predators. As the local moose harvest was reduced, the calf losses to wolves were distributed over a larger area than the wolf territory because of wintering migration, and immigration was greater than emigration, the winter moose population within the wolf territory was not reduced despite many moose being killed by wolves. Thus the browsing pressure on pine plantations was not reduced. Because damage on forest regrowth may be substantial in high moose density areas, when wolves establish in an area we need models to predict when it is economically worth reducing the moose harvest and stabilizing the moose population, or on the contrary, when it will be best to reduce the moose population and invest in forest regeneration. If the mean annual wolf predation was as high as the years we had most wolves and best data, the wolf pack during the 8 year period reduced the income from moose hunting by 13 million NOK and gave a potential loss of 3 million from small game hunting and cabin renting. If so, total losses for the landowners within the wolf territory over 8 years may be close to 16 million NOK, with an annual loss of approximately 2 million NOK compared to the income if the wolves had settled in some other area. To reduce widespread illegal killing, and to achieve sustainable management and higher acceptance of wolves locally, a management strategy for the regional and national authorities could be to (after negotiations) also generously pay the local landowners and municipalities for economic losses other than loss of domestic animals where resident wolves are protected.Stor-Elvdal kommune, Rendalen kommune, Miljøverndepartementet, Ås-Fiskvik viltstellområde, Regionalt utviklingsfond for Hedmark, Direktoratet for Naturforvaltning og Fylkesmannen i Hedmar