Annual report of the Willow Ptarmigan Survey 2006

Norsk: Denne rapporten presenterer resultater fra totalt 113 takserte områder i 47 kommuner i Hedmark Oppland, i Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Hordaland, Møre og Romsdal, Nordland, Troms, Telemark og Vest-Agder. Arbeidet med den praktiske organisering av selve takseringen er et samarbeid mellom NJFF-Hedmark, lokale aktører og Høgskolen i Hedmark (HH). I 2004 inngikk HH-Evenstad og Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) et samarbeid. HiNT organiserer og legger til rette for rypetakseringer hovedsakelig i Nord-Trøndelag. Rapporten er et samarbeid mellom de to høgskolene, samt Statskog Nordland og Statskog Troms. Takseringen ble gjennomført med et unntak i perioden 4.- 20. august 2006. Det ble taksert 1374 linjer på til sammen 4676 km og det ble gjort 3482 observasjoner av enkeltfugl eller kull. Dette representerer ca 1200 dagsverk med feltarbeid som utføres på dugnad av interesserte hundeeiere. Uten denne innsatsen ville det ikke vært mulig å gjennomføre en slik registrering. Som forventet varierer produksjonen av kyllinger og rypetettheten i de ulike områdene sterkt. Produksjonen varierer mellom 1,5 og 8,9 kyllinger per høne og tetthetene varierer mellom 1 og 74 ryper per km2. I Nordland og Nord-Trøndelag er produksjonen og tettheten jamt over lav, men innimellom fins områder med brukbar produksjon og tetthet. I de områdene i Hedmark og Oppland hvor vi har lange serier med takseringsdata, synes 2004 å være et toppår med relativt høye tettheter og kyllingproduksjon mellom 2,9 og 9,6 kyllinger per høne. Med noen få unntak var 2005 litt dårligere. Produksjonen i 2006 har igjen økt i forhold til 2005, men ligger fremdeles under 2004 nivået i de fleste områdene. Produksjonen var i de fleste områdene allikevel høyere enn 2,5 kyllingene per høne, som er beregnet å balansere den naturlige dødeligheten i en rypebestand. I de 47 områdene som ble taksert både i 2005 og 2006 var det høyere produksjon i 19 områder, tilnærmet lik i 16 og nedgang i 12 i 2006 sammenlignet med 2005. I områdene mellom Gudbrandsdalen og Østerdalen, Rendalen og særlig i Nord-Østerdal var bestandene gjennomgående bra. I områder i Nord-Østerdal hvor det var til dels svært høy tetthet i 2005, har både tetthet og produksjon hatt en nedgang i 2006, men må fortsatt karakteriseres som bra. Også mange områder lengre mot øst var bra, og der var produksjonen i noen områder høyere enn i 2005.English: Landowners and hunters want to manage hunting based on ptarmigan densities. As a result of this, the densities on an increasing number of hunting grounds are surveyed. This report presents data from some areas back to 1995 when Hedmark University College initiated the surveys. This first year surveys were carried out in three areas in Østerdalen and Gudbrandsdalen. Since that the activity has spread out to include other areas in Hedmark and Oppland, but also in Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Hordaland, Nordland, Troms, Telemark and Vest-Agder. In 2005 Nord-Trøndelag Universtiy College joined the project and started surveys in Nord- Trøndelag. In 2006 the surveys were carried out during August 4th – 20th in 113 areas, in 47 municipalities. Willow ptarmigan was counted on totally 1374 census lines of 4676 km (1470 in 2003), making 3482 observations of single birds or broods. Survey data was registered on spreadsheet and imported to the DISTANCE-program, version 5. Most areas were analyzed with “half normal” as default curve fitting model. As expected, the census results show a considerable variation of population density among areas; 1-74 birds/km2. This reflects the great variation these areas represent regarding habitat quality, small rodent population size, hunting pressure, phase of population fluctuations, and other factors affecting the willow ptarmigan population in an area. In areas where counting has been carried out from the very beginning in 1995, the willow ptarmigan numbers found in autumn 2004 are the highest ever. In 2004 the worst areas was as good as the best areas in 1995. In 2006 the densities were still relatively high in the areas between Gudbrandsdalen and Østerdalen, and in Rendalen. In areas in Nord-Østerdal with exceptionally high densities in 2005, chick production and densities are reduced compared to 2005 but are still high. In Nord-Trøndelag and Nordland estimated densities were generally low. Where chick production was estimated in 2005 and 2006, the densities decreased in 12, were stable in 16 and increased in 19 areas