Uro i timen: Hva er elevenes egen forståelse av sammenhenger mellom uro i klasserommet og ralsjoner, anerkjennelse og sosial bakgrunn?

Mastergradsoppgave i tilpasset opplæring, Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, Høgskolen i Hedmark, 2010Norsk: Mange lærere opplever elever med undervisnings- og læringshemmende atferd i timene. I norsk skole har det lenge vært en tradisjon å se etter hva som kan være feil med eleven i slike tilfeller. I denne oppgaven ser jeg bort ifra individperspektivet, og ser på hvilke faktorer utenfor eleven som kan ha en sammenheng med det jeg i oppgaven kaller en læringshemmende atferd. Jeg har ønsket å se eleven i et aktørperspektiv, og har hatt gruppeintervjuer med elever på ungdomstrinnet for å høre hva de tenker rundt uro i timene. Det er gjort mye forskning om atferdsproblemer. De fleste av dem handler om de alvorlige atferdsproblemene og diagnosene. Men det er også mange elever uten diagnoser som er urolige og ukonsentrerte i timene, og som forstyrrer både seg selv og sine omgivelser. Intervjuene har tatt utgangspunkt i teori om relasjoner, anerkjennelse og sosiokulturell bakgrunn. Med denne innfallsvinkelen ønsker jeg å bidra til forskningen omkring de urolige elevene uten diagnoser. Ved å benytte stimulusmateriell i fokusgrupper har jeg fått elevene til å samtale rundt relasjoner til jevnaldrende og til lærere, og fått en forståelse av deres verdihierarki når det gjelder relasjoner. Ved å snakke om anerkjennelse har jeg sett på hvorvidt elevene føler seg verdsatt av lærere og medelever. Her tar jeg blant annet utgangspunkt i Honneths teori om anerkjennelse. Til sist har jeg forsøkt å se den læringshemmende atferden i et sosiokulturelt perspektiv, der Bernsteins språkkoder og Bourdieus teori om habitus og kulturell kapital er sentrale temaer, samtidig som nyere forskning blir belyst. Tanken er at den læringshemmende atferden er mer rasjonell enn tidligere antatt, og her viser jeg blant annet til Thomas Nordahl sine forskningsresultater.English: Many teachers find students with teaching and learning retardant behavior during class. The Norwegian school system has a long tradition to look for what might be wrong with the student in such cases. In this paper I ignore the individual perspective, and look at the factors outside the student which may have a connection with what I call a learning task retardant behavior. I've wanted to see the pupil in a player's perspective, and has held group interviews with students in secondary schools to hear what they think about restlessness and noise in lessons. There has been much research on behavior problems. Most of this is about the severe behavioral problems and diagnoses. But there are also many students without diagnoses who are restless and unable to concentrate during class, and that disturbs both themselves and their surroundings. The interviews have been based on theory about relationships, recognition and socio-cultural background. With this approach, I wanted to contribute to research on the troubled students without diagnoses. Using stimulus material in focus groups I've got students to talk about relationships with peers and teachers, and had an understanding of their value hierarchy when it comes to relationships. By talking about the recognition I have looked at whether students feel valued by teachers and classmates. Here I base my study among other things, based on Honneth’s theory of recognition. Finally, I have tried to explore the learning retardant behavior in a socio-cultural perspective, where Bernstein's language codes and Bourdieu’s theory of habitus and cultural capital are central themes, while more recent research is discussed. The idea is that the learning-retardant behavior is more rational than previously thought, and here I refer in part to Thomas Nordahl's research results