Hvordan opplever erfarne lærere digitaliseringen av skolehverdagen?

Mastergradsoppgave i språk, kultur og digital kommunikasjon, Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, Høgskolen i Hedmark, 2011.Norsk: Denne studien handler om hvordan fem erfarne lærere opplever digitaliseringen av hverdagen i den videregående skolen. Det er den avsluttende masteroppgaven i studiet ‟Språk, kultur og digital kommunikasjon‟ ved Høgskolen i Hedmark, og er forankret i en humanistisk tradisjon med fokuset på meningsskaping i det digitale samfunnet. I løpet av den tiden de fem lærere i undersøkelsen har vært yrkesaktive har samfunnet gjennomgått store forandringer og betingelsene for å utføre jobben som lærer har forandret seg. Etter Kunnskapsløftet i 2006 er digital kompetanse en av de grunnleggende ferdighetene som skolen i Norge skal jobbe med. De som jobber med ungdommer er i kontakt med brukere av de nyeste trendene og samfunnsmessige tendenser på kommunikasjonsfronten. Sosiale medier, "Web 2.0", 'digital natives – digital immigrants' og 'nettgenerasjonen' er en del av bakteppet til denne undersøkelsen. Studien er foretatt som en kasusstudie med semi-strukturerte personlige intervjuer med de fem lærerne både før og etter ulike digitale kompetansehevingskurs. Den kvalitative tilnærmingen er valgt for å komme så tett som mulig inn på hvordan disse fem forskjellige menneskene opplever forandringer i premissene for læreryrket. Målet med studien er å få et innblikk i en omstillingsprosess og få belyst utfordringene som den enkelte læreren opplever i det daglige arbeidet med ungdommer på videregående skole. På teorifronten dras det nytte av blant annet Michael Fullans arbeid med endringsprosesser i utdanningsinstitusjoner (Fullan, 2007), identitetskonsepter av Pierre Bourdieu og diskursbegrepet som utarbeidet av Michel Foucault. Resultatene av denne studien viser at erfarne lærere har forskjellige opplevelser når det gjelder utfordringene med å tilegne seg nye digitale kompetanser, men har til felles stor frustrasjon og bekymring over hvordan elevene bruker pc-en i klasserommet til andre aktiviteter enn læring. Alle opplever at kommunikasjonsmønstre i skolen og maktposisjoner i klasserommet er under forandring, og dette har innvirkning på hvordan de ser på læreridentiteten.English: This study looks at how five experienced teachers experience the process of digitalisation of the Norwegian school system. They all qualified as teachers in a pre-digital age, and have several years of teaching experience before the introduction of pc's into the classroom. The study is the final part of the Master of Language, Culture and Digital communication at the University College of Hedmark in Norway, a course of study which is based in a humanistic tradition concerned with investigating meaning-making in a digital environment. In the course of the working experience of these five teachers, society has undergone many changes. The Norwegian national educational reform of 2006 “Kunnskapsløftet” introduced digital skills as one of the core areas of the national curriculum and this has lead to changes in the teaching profession. Social media, “Web 2.0”, 'digital natives – digital immigrants', the 'net generation', are all part of the backdrop to this study, which has been undertaken as a case study using semi structured personal interviews as the method of data collection. The qualitative method was chosen in order to gain as close an understanding as possible of the personal experiences of the five participants. The aim of the study is to get as close an understanding as possible of how these teachers experience the changes in the teaching profession in their daily work in the upper secondary school. The theoretical background includes the work of Michael Fullan (2007) on the process of educational change, Peirre Bourdieu's work on identity and Michel Foucault on power structures in society. The results of this study show that although the participating teachers had varying experiences with their own personal learning experience with digital skills, they were all in agreement when it came to their concern for how their pupils use their computers on activities other than their school subjects during lesson time. They all experience that there are changes in modes of communication and power structures facing schools and society in the digital age that have an effect on how they view their own personal identity and that of the teaching profession