Kommunale utgifter til politisk styring, administrasjon og fellesutgifter - sammenligningsproblemer

KOSTRA er et nasjonalt rapporteringssystem som skal gi sammenlignbare data om tjenesteproduksjon, ressursbruk og behov i kommunesektoren. Formålet med denne oppgaven er å teste følgende hypotese: De tallene som kommunene rapporterer og som presenteres i KOSTRA systemet er generelt sett ikke sammenlignbare. Hypotesen søkes testes på to måter: • Ved en teoretisk gjennomgang av det statlige regelverket for KOSTRA rapportering. Det finnes ikke noe bestemt rapporteringsregime som kan passe alle typer kommuner. Ulike organisatoriske løsninger, kommunalt selvstyre og lokale tilpasninger tilsier en ulik tilpasning til bokføringspraksis. Veilederen kan derfor ikke være udiskutabel presis på alle områder og gir rom for skjønn og ulik tilnærming til utgiftsfordeling. • Hypotesen er avgrenset til KOSTRA funksjonen 100 – 190, utgifter til politisk styring, administrasjon og fellesutgifter. Avgrensingen gjør det mulig å gå mer detaljert til verks, men reduserer ikke utsagnskraften. Budsjettene skal balansere, er ikke KOSTRA tallene for funksjonene 100 – 190 sammenlignbare vil heller ikke KOSTRA tallene for andre funksjoner være det. Hypotesen søkes empirisk bekreftet: • Ved å se på KOSTRA tall for 46 kommuner i Hedmark og Oppland. Utvalget ligger i ”nærområdet” slik at det er mulig og enkelt å ha eller skaffe spesiell kunnskap om de kommunene som er med. • Det foretas en spesiell og detaljert sammenligning av to store kommuner, Gjøvik og Lillehammer og to små kommuner Etnedal og Tolga. Avslutningsvis foretas en detaljert sammenligning av en stor og en liten kommune, dvs. Gjøvik og Etnedal. Det synes ikke å kunne være tvil om at analysene bekrefter hypotesen, KOSTRA tallene er ikke uten videre sammenlignbare kommuner i mellom. Sammenlignbarhet krever i de fleste tilfeller et betydelig arbeid. I avsnittene 6.2 til 6.4 gis eksempler på hva som må til for å foreta en parvis sammenligning