Kroppsøving og selvoppfatning. En studie av elevers trivsel, deltakelse og selvoppfatning i kroppsøving i videregående skole

Denne oppgaven omhandler deltakelse og trivsel i kroppsøving blant elever i videregående skolen. Temaene som er drøftet er selvoppfatning og hvordan elevene er påvirket av andre(elever). Temaene blir belyst med bakgrunn i elevenes erfaringer og opplevelser. Målet med denne undersøkelsen er å sette lys på elevers deltagelse, selvoppfatning, trivsel og hvordan det blir påvirket av andre i kroppsøving. Formålet er at lærere og andre som arbeider i skolen med kroppsøving skal kunne nytte kunnskapen til å legge til rette for trygge og gode undervisningsrammer for elevene. Det er gjennomført gruppeintervju av elever i den videregående skolen, med en fenomenorientert metode. Dataene ble innhentet fra to grupper elever i fra første året(VG1) ved en videregående skole. Teorien rundt selvoppfatning er hentet fra Skaalvik & Skaalvik sin måte og definer begrepet. I tillegg kommer jeg inn på Banduras måte å se på mestring og forventninger til mestring. Dette er sett opp mot Skaalvik og Mead sin tolkning av hvordan signifikante andre kan påvirke en i måten å handle på. Resultatene i undersøkelsen viser at det er flere ulike bakgrunner for trivsel og mistrivsel, i kroppsøving blant elevene. Det viser seg ved flere forhold som påvirker hverandre, og som fører til at trivselen i kroppsøvingsfaget er varierende. Elevene er forskjellige og har varierende opplevelse av når de trives. Flere av forskningsdeltakerne har lave forventninger om mestring, noe som kan fører til at de ikke ønsker å utføre enkelte øvelser, konkurranser og tester. Dette kan være fordi de har en indre påvirkning der de mener de kommer til å prestere svakt. I tillegg spiller signifikante andre en viktig rolle. Det viser seg at eleven mestringsforventninger og den lave fysisk selvoppfatning, som kommer frem bidrar til at de ikke trives i faget og i verste fall kan la være å delta. De uttrykker at de er redd for å skille seg ut i kroppsøvingstimene, og de reagerer derfor med å forholde seg i passive eller unngår deltakelse, eller så deltar de, men trives svært dårlig i kroppsøvingstimene. Andre elever ser på seg selv som fysisk sterke og mener signifikante andre også ser på de som sterke. Selv om eleven ser på seg som sterk opplever eleven å få kommentarer om hvordan en bør trene for å se bra ut. Dette kan igjen bidra til at enNår det gjelder innsats, er det flere forskningsdeltakere som føler det urettferdig og som kan føre til at de ikke gjør sitt beste for å gjennomføre øvelsene. Siden de opplever at de ikke får noen form for belønning for innsatsen. De føler at de ikke klarer å vise gode prestasjoner, og de opplever at innsats ikke gir uttelling i form av gode karakterer. På andre siden var det forskningsdeltakere som mente at innsats ikke bør telles med i så stor grad. I følge forskningsdeltakerne er innholdet i kroppsøvingstimene også en av grunnene til at de er umotiverte og ikke trives. Aktiviteten viser seg å være svært viktig for trivsel. elev med god selvoppfatning kan i visse situasjoner mistrives i kroppsøvingsfaget