Bruk av kjøresimulator i migrasjonsundervisning Hvilke fordeler og utfordringer kan oppstå ved bruk av simulator i migrasjonsundervisning?

De siste ti årene har innvandringsbefolkningen i Norge økt betraktelig. Selv om hele 26 % av disse er bosatt i Oslo-området, er denne gruppen også godt representert i de andre fylkene. Man ser med jevne mellomrom at debatten om asylmottak, og hvor disse er plassert, ruller over TV skjermen. Man får inntrykk av at disse sjeldent er lokalisert på de mest sentrale stedene i landet. I noen tilfeller er det et stykke til butikk, skole og andre potensielle integreringsarenaer. Isolasjon har blitt speilet i media til å være hverdagen til mange innvandrere. I forkant av denne oppgaven var det ikke bare friheten med å ha førerkort vi først og fremst tenkte på, men utfordringene som ligger i opplæring av denne gruppen. På bakgrunn av rapporter vi leste i forkant av studien var ulykkesstatistikken blant denne gruppen i tillegg skremmende høy. Dette kan bunne i lite tilrettelagt undervisning av denne gruppen. I dagens samfunn blir IKT hjelpemidler i undervisningen stadig mer utbredt. Simulatortrening er allerede brukt aktivt på en rekke utdanningsarenaer som for eksempel pilot og styrmannsutdanning. Som trafikklærere er det også viktig å vite om og gjøre seg kjent med slikt utstyr. I forbindelse med at HiNT har fått disponere en av ATLs simulatorer så vi at dette var en gylden mulighet til å teste litt uprøvde veier. Vår nysgjerrighet var allerede pirret av å få prøve denne i den ordinære migrasjonsundervisningen. Denne simulatoren er bygd opp med forskjellige programmer som skal kunne dekke ulike områder i føreropplæringen. Ønsket om å gi en liten inspirasjon og et nytt verktøy til å forbedre opplæringen for fremmedspråklige, ble drivkraften for oss da vi satte i gang med studien. Undersøkelsen er bygget opp med en kvalitativ tilnærming i form av uformelle intervjuer og deltakende observasjon. Intervjuene ble gjort i forkant av kjøretimene i simulator. Tanken var å kartlegge hvor vidt simulatorkjøring fremmer opplæringen, dersom de gjennomgår den før de skal ut i bil. Derfor var spørsmålene formulert slik at man fikk kartlagt bakgrunn, elevforutsetninger og trafikkunnskaper. I forhold til at dette er en kvalitativ studie med relativt få deltakere, var vi klar over at målbarheten og gjengivelsen av studiet var noe begrenset. Derfor nevner vi at ett av målene med oppgaven også var å skape et stykke arbeid som kan inspirere andre til å fortsette der vi slapp. I rapporten kommer det fram om dette er et hjelpemiddel som man bør jobbe mer med å utvikle. Det kommer også frem hva det vil være behov for å utbedre på den type simulator som er brukt i studien. SINTEF har en mer avansert simulator, men det er viktig og finne et 3 alternativ som i størrelse og pris kan være forenelig med bruk som supplement i ordinær føreropplæring. I underproblemstillingen stilles det spørsmål om man kan overføre læring i simulator til bil. Ut i fra våre observasjoner og erfaringer i denne studien vil man kunne ha en overføringsverdi, i alle fall på trinn 2