Språkutvikling og begrepsinnlæring: tiltak for begrepsinnlæring i skolen

I denne oppgaven vil jeg ha fokus på barn som har et dårlig utviklet begrepsapparat, og grunnen til dette er at altfor mange barn sliter med språket, og at jeg synes det er viktig at flest mulig får sjansen til å utvikle et så godt og funksjonelt språk som mulig. Et mangelfullt språk kan føre til vanskeligheter på mange områder, både faglig og sosialt. En kan jo bare tenke seg hvordan det er å kommunisere med omverdenen hvis du ikke har de ordene som trengs for å gjøre deg forstått. Dagens skole er blitt mer og mer teoretisk tilnærmet, noe som gjør det viktig at språkproblemer oppdages på et så tidlig stadium som mulig. I et teoretisk samfunn, der mye av informasjonen hentes fra internett, bøker, artikler etc. stilles det derfor store krav til gode språklige ferdigheter. I Språkveilederen, side 7 står det: «Å utvikle språket er noe av det viktigste som skjer i et barns liv. Gjennom språket lærer vi å forstå oss selv og omgivelsene rundt oss, og det hjelper oss til å reflektere og organisere tankene våre. Det gir oss en identitet, felleskap med andre mennesker og tilhørighet i det samfunnet vi lever i. En forsinket utvikling vil derfor ikke være bare et språklig problem, men noe som berører hele livssituasjonen for den som rammes. Den kan påvirke barns utvikling sosialt, emosjonelt og intellektuelt, og øke risikoen for senere lese- og skrivevansker, lærevansker og psykososiale vansker» (Bredtvet kompetansesenter 2007). På bakgrunn av min store interesse for språk og språkutvikling, og med mitt valg av fordypning i språk, lese- og skrivevansker ved Nesna, falt det seg naturlig å fokusere på språk og begrepsutvikling i denne oppgaven. Ett hvert barn bør hjelpes til å mestre språket på en mest mulig hensiktsmessig måte, noen trenger mye hjelp, mens andre er mer selvhjulpne. Målsetningen må likevel alltid være at alle barn skal få ut sitt aller beste språklige potensiale