Samhandling på Sørlandet : hvordan foregår interkommunalt samarbeid i regionene på Agder på helse og omsorg i forbindelse med implementeringen av samhandlingsreformen?

Masteroppgave i offentlig politikk og ledelse- Universitetet i Agder 2013Norge har i 2012 hatt dobbelt så høye helseutgifter som i 2002. Et av målene med samhandlingsreformen er å bruke hver krone litt mer effektivt. Hvordan det best kan gjøres er det naturligvis delte meninger om, men regjeringen Stoltenberg ga i alle fall et forsøk da de introduserte samhandlingsreformen for landets helseforetak og kommuner for noen år tilbake. Samhandlingsreformen føyer seg inn i en rekke av andre reformer som fokuserer på en bærekraftig utvikling. Andre reformer som har stått sentralt de senere år er blant annet pensjonsreformen og NAV-reformen. Samhandlingsreformen er egentlig to reformer i og med at det er en folkehelsereform med mål om en friskere befolkning og en helsetjenestereform med mål om et bedre helsevesen. Det er blitt lagt opp til flere virkemidler for å nå målene i reformen. Det er både lagt opp til juridiske, økonomiske, faglige og organisatoriske virkemidler. Disse virkemidlene vil bli omtalt utover i oppgaven., med kanskje et spesielt fokus på de økonomiske og rettslige virkemidlene. I denne oppgaven har jeg sett på samarbeidet mellom kommuner og helseforetak i forhold til samhandlingsreformen. Kommunene på Agder har valgt å arbeide gjennom de fem kommuneregionene som hører til i landsdelen. I praksis er det altså snakk om et «partnerskap» mellom helseforetak på den ene siden og kommuner på den andre siden. Det spesielle med partnerskapet mellom kommunene og helseforetaket rundt samhandlingsreformen er at det ikke er frivillig. Noen har valgt å omtale denne formen for samarbeid som «mandatorisk» (Rodriguez mfl. (2007). Det er pålegg fra staten om at partene må samarbeide. Gjennom intervjurunden min satt jeg igjen med at dette var ganske uproblematisk for begge parter. Det handler om innstilling, man er ansatt i kommune eller helseforetak for sine innbyggere, ikke for seg selv. Metodisk ligger denne oppgaven innenfor rammene av en kvalitativ forskning. Jeg har benyttet meg av både dokumentundersøkelser og personlig intervju. I arbeidet med oppgaven har jeg til sammen foretatt seks intervjuer, og dette har vært ansatte i kommuner og helseforetak med god oversikt på samhandlingsreformen. Jeg har snakket med representanter fra henholdsvis Knutepunkt Sørlandet, Lindesnesregionen, Listerrådet, Setesdal Regionråd, Østre Agder og Sørlandet sykehus HF. Jeg vurderte lenge om jeg skulle intervjue flere personer til min oppgave, men jeg vurderte antallet som nok i forhold til oppgavens omfang. De jeg har intervjuet er nøkkelinformanter i kommunene og helseforetaket med god oversikt over hva som rører seg rundt samhandlingsreformen, enten lokalt i egen kommune eller gjennom utvalg på kommuneregionnivå. Det forskes mye på samhandlingsreformen rundt omkring, noen er opptatt av selve implementeringen, noen fokuserer på pasientperspektivet og noen fokuserer på helt andre ting. I min oppgave har jeg ikke snakket med pasienter. Det kan tenkes at oppgaven hadde fått en bedre «balanse» dersom også denne gruppen hadde blitt inkludert i min undersøkelse, men da ville det også blitt en helt annen oppgave. Fokuset mitt har vært på å gjøre en kartlegging av det arbeidet som til nå har blitt gjort rundt om i kommunene på Agder i samarbeid med Sørlandet sykehus HF. Hvordan har de valgt å organisere seg for å møte denne reformen på en best mulig måte? Hvordan har kommunene og helseforetakene tenkt å løse den store oppgaveoverføringen som er nødt til å skje, dersom intensjonen med reformen skal følges opp? Har det vært konflikter underveis i implementeringen av reformen? Dette er bare noen av spørsmålene jeg har ønsket å få belyst. Stadig mer av kommunale aktiviteter skjer gjennom ulike kommunesamarbeid. Ca. 10 prosent av kommunenes driftsutgifter går med til interkommunale samarbeid i Norge. Rapporten konkluderer med at interkommunalt samarbeid for kommuner er fordelaktig når det kommer til økonomi og tjenestekvalitet, men gir noen utfordringer når det gjelder styring og kontroll (IRIS-rapport 2013: 3). I drøftingsdelen vil jeg ta opp disse temaene knyttet til interkommunalt samarbeid. Gjennom personlige intervjuer har jeg fått innblikk i hvordan arbeidet med samhandlingsreformen på Agder har fungert til nå. Hovedtendensen er at de fleste regionene er «i rute» med arbeidet så langt. Det har vært noen problemer underveis, men disse har blitt løst rundt forhandlingsbordet