Oppdag meg! : en undersøkelse om læreres kunnskap om seksuelle overgrepmot barn

Masteroppgave i pedagogikk - Universitetet i Agder- 2008Denne oppgaven beskriver en kvalitativ undersøkelse som tar for seg temaet seksuelle overgrep mot barn. Oppgavens overordnede problemstilling er ”Hvilke kunnskaper er nødvendig for at lærere skal kunne oppdage barn som utsettes for seksuelle overgrep?” Resultatene tyder på at kunnskap om indikasjonsatferd og mestringsatferd, tillit mellom lærer og elev, samt lærernes kjennskap til hvordan de skal gå frem ved mistanke om seksuelle overgrep, er nødvendig kunnskap. I tillegg argumenteres det for at kunnskap i seg selv ikke er nok. Lærere må også ha mot til å oppdage barnet. Datainnsamlingen består av kvalitative forskningsintervju med to informanter som selv har ble utsatt for seksuelle overgrep som barn. Det er foretatt tre intervjuer med hver informant, våren 2008. I tillegg til dette har jeg holdt løpende kontakt med informantene gjennom hele prosjektperioden. Informantene har lest og gitt tilbakemelding på det skrevne materialet, og jeg har hatt muligheten til å stille spørsmål etter hvert som disse dukket opp. Oppgavens inndeling: Kapittel 2 handler om seksuelle overgrep generelt. Begrepet seksuelle overgrep blir definert, og tall fra statistikk sentralbyrå indikerer hvor mange barn som utsettes for seksuelle overgrep. Tidligere forskning rundt læreres kunnskap om temaet, samt offentlige tiltak for å bedre læreres kunnskap på dette området er også en del av dette kapittelet. Kapittel 3 beskriver mestringsteori ut fra ideene til Lazarus, Antonovsky, Bandura og Maslow. Jeg har valgt disse fire personenes arbeid fordi de fokuserer på det enkelte individ, identitet, tillit og mestring, og hvordan dette påvirker individets atferd. Teori om mestring bidrar til å forstå hvorfor barnet handler slik det gjør, og hvordan barn kan mestre vanskelige livssituasjoner som seksuelle overgrep. Kapittel 4 omhandler metode. Her gjøres det rede for valg som er tatt og avgrensninger som er gjort. Informantene blir presentert, og jeg beskriver hvordan datainnsamlingen ble gjennomført og fremstilt. Refleksjoner over valg av metode og undersøkelsens validitet er sentrale tema i dette kapittelet. Her argumenteres det for at det først og fremst er denne type undersøkelse som kan bidra til å skape en helhetlig forståelse av problemet. Det er gjennom samtaler med informanter som selv har opplevd seksuelle overgrep at vi kan få den nødvendige innsikten. Kapittel 5 er resultat og analysedelen av oppgaven. Her blir det avdekket og beskrevet likheter og forskjeller mellom informantene. Formålet med dette er å gi et bilde av hvordan informantene opplevde skolen og lærerne i tiden etter overgrepene. Noen av informantenes utsagn er presentert i forhold til seks tema, etter informantenes egne ord. Disse seks temaene er: bakgrunnshistorie, atferd i ulike kontekster, opplevelse av skolen, mestringsstrategier, bruk av makt og syn på endringer som må til i skolen. Kapittel 6 er kapittelet hvor resultatene drøftes. Her ser jeg nærmere på hva mestringsteorien kan hjelpe og belyse om informantenes utsagn i forhold til problemstillingen. Det viktigste funnet som ble gjort i denne undersøkelsen er at informantene har forskjellig syn på hvordan læreren bør håndtere dette problemet, men begge ser vanskelighetene dette medfører. Andre viktige funn som drøftes er at informantene benyttet samme mestringsstrategi som jeg har valgt å kalle snill pike, og at informantene fant andre sted hvor de kunne frigjøre seg fra overgrepene. Begge informantene nevner media som den viktigste faktoren for å opplyse samfunnet om seksuell overgrep, og begge mener at mer informasjon er nødvendig i skolen - både for lærere og elever. Kapittel 7 og 8 tar for seg begrensninger ved- og konklusjonen av oppgaven. Her anbefales det at media ikke må forbli den eneste instans som informerer folk om seksuelle overgrep, og viktigheten av fremtidig forskning påpekes. Avslutningsvis presenterer jeg anbefalinger som må til for at lærere skal få den kunnskapen som er nødvendig for å oppdage barn som utsettes for seksuelle overgrep. Disse anbefalingene er gjort med hensyn til funnene som ble gjort i undersøkelsen