Tidligere erfaringers betydning for oppslutning : hvordan påvirker erfaring med prosess og utfall oppslutning i senere endringsprosesser?

Masteroppgave i offentlig politikk og ledelse- Universitetet i Agder 2011Denne masteroppgaven handler primært om tidligere erfaringers påvirkning på senere endringsprosesser. I organisasjonslitteraturen blir deltakelse i stor grad sett på som ”medisin” eller "trylleformel" (Irgens 2001) for forpliktelse. Årsaken til å fokusere på erfaringer og deltakelse er en tro på at nettopp erfaringer, under rette forutsetninger, vil være av avgjørende betydning for analysens avhengige variabler som er affektiv forpliktelse og endringstretthet/endringskynisme. I en stadig mer turbulent verden hvor endringer skjer raskere enn noen gang, og organisasjoner har et reelt eller oppfattet behov for stadig nye tilpasninger, opparbeider ansatte seg nye erfaringer i et stadig raskere tempo. Et hyppigere endringstempo vil forårsake en økende belastning for ansatte, som blir nødt til å innrette seg etter nye virkeligheter i takt med endringene. Det virker derfor som en rimelig antakelse at erfaringer har potensiale til å slå både positivt eller negativt ut i senere endringsprosesser. Deltakelse i pågående endringsprosesser kan ikke isoleres fra erfaringer, fordi menneskelig atferd alltid vil være påvirket av både egen og andres erfaring. Når disse erfaringene i tillegg er relativt nye og samtidig blir oppfattet som ensidige, vil dette igjen være med på å forsterke historiens betydning ytterligere. Analysen fokuserer på tre forskjellige endringer i tidsrommet 2009 til 2011 for å finne ut hvordan individuelle oppfatninger av deltakelse i tidligere endringsprosesser påvirker atferd i senere endringsprosesser. Funnene i analysen viser da også at erfaringer med prosess og utfall har stor betydning for hvordan ansatte oppfatter senere endringsprosesser. Det er erfaringer, og ikke deltakelse, som viser seg å ha størst betydning for utfall i pågående endringsprosesser. Deltakelse er isolert sett ikke uvesentlig, men kontrollert for erfaringer, har deltakelse ingen sammenheng med affektiv forpliktelse eller endringstretthet og endringskynisme. Et annet vesentlig funn i oppgaven er at det kun er deltakelse i endringsprosesser av et visst omfang som viser sammenhenger. Mulige årsaker til analysens funn ligger i skjæringspunktet mellom nevnte samfunnsutvikling og mulige "nye" sosiale kontrakter mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Den undersøkte organisasjonen, Rehabiliteringsklinikken Sørlandet sykehus, er på mange måter et perfekt objekt for denne type undersøkelse. På grunn av stor erfaring med endringer i løpet av kort tid, krysspress fra omgivelsene og sterke profesjonstilknytninger er det naturlig at ansatte vil ha både positive og negative erfaringer. Den kontekstuelle virkelighet ansatte må forholde seg til i endringer i en offentlig institusjon er kompleks og mangfoldig, og deler av denne virkeligheten - deltakelse og erfaring - vil kunne være av avgjørende betydning for endringsagenters håndtering av planlagte endringsprosesser