Utfordringer ved det norske plansystemet i lys av fortettingsstrategien

Norske byer har siden tusenårsskiftet blitt betydelig urbanisert. Modus operandi har vært fortetting. Nasjonale myndigheter legger føringer for en samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Strategien er utarbeidet med hensyn på bærekraftig utvikling, men har likevel ikke vært uproblematisk. Denne masteroppgaven har derfor undersøkt ulike utfordringer som det norske plansystemet har, i lys av fortettingsstrategien. Byutvikling har et bredt nedslagsfelt, og er svært komplekst. Problemstillingen har følgelig blitt besvart etter fem underspørsmål, slik at ulike tema kan studeres hver for seg. Samlet vil disse kunne besvare problemstillingen. Første underspørsmål analyserer selve planprosessen, hovedsakelig med hensyn på plan- og bygningsloven. Dernest har statens rolle blitt analysert, primært ved å se på innsigelsesinstituttet. Videre har ulike økonomiske perspektiv, tungt forankret i utbyggingsavtaler, blitt undersøkt. Hva gjelder konsekvenser fortettingsstrategien har medført, ble to av disse undersøkt i oppgaven. Den første problemstillingen som presenteres er profesjonalisert korttidsutleie av boliger, som er en helt nyoppstått utfordring. Det siste underspørsmålet har satt søkelys på uteblivelse av barnefamilier i byene, noe som også først nylig er satt på byutviklingsagendaen. Foruten en generell belysning av problemene, illustrerer dette også hvor uforutsigbar byutviklingen kan være, og at nye trusler stadig vil oppstå og utvikle seg raskere enn hva lover og systemer kan fange opp. Gjennom et dokument- og litteraturstudium har problemstillingen blitt analysert ut fra et teoretisk perspektiv. Dette har ulike svakheter samt konsekvenser blitt belyst. Studien inkluderte også et internasjonalt perspektiv. Mest sentralt stod likevel dybdeintervju av relevante aktører, som gav verdifull innsikt i byutviklingens mange sider. Problemstillingen blir deretter drøftet i lys av dette arbeidet, og presenterer avslutningsvis ulike løsningsforslag med hensyn på oppgavens fem underliggende spørsmål. Masteroppgaven konkluderer i det vesentlige med et behov for å utvide eksisterende plan- og bygningslovgivning. Blant annet synes det ønskelig med innlemmelse av prosjektplanlegging etter den tyske modellen, samt utvidet forhandlingsgrunnlag ved utbyggingsavtaler. Videre bør fylkesmannens kompetanse utvides til å kunne forkaste innsigelser som åpenbart trenerer reelle samfunnshensyn. Dessuten burde lovgiver ha innført strengere regler hva gjelder korttidsutleie av bolig, samt reelle sanksjonsmuligheter når disse reglene brytes