Hensynet til barnets beste i vurderingen av forholdsmessighet ved utvisning av utlending med barn i Norge

Tema for denne avhandlingen er hensynet til barnets beste ved utvisning av foreldre med barn i Norge. Avhandlingen behandler situasjoner hvor barnet har oppholdsgrunnlag og ventelig ikke vil følge med forelderen i tilfelle utvisning. Dette temaet har vært gjenstand for domstolsavgjørelser i samme sak i henholdsvis Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD) og Norges Høyesterett. I noen av sakene hvor hensynet til barnets beste har vært avgjørende for utfallet av en utvisningssak, har EMD dømt Norge for brudd på retten til familieliv etter artikkel 8 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). I disse EMD-sakene har norske domstoler tidligere kommet til at det ikke har forekommet en krenkelse av retten til familieliv. Rettsspørsmålet av interesse for avhandlingen er om utvisningen av en utlending med barn i Norge vil være forholdsmessig av hensyn til barnets beste jf. utlendingsloven 2008 § 70 og EMK art 8. nr. 2. I forholdsmessighetsvurderingen skal hensynet til utlendingens barn være grunnleggende.1 I dommene fra EMD er det nettopp barnets beste som har vært avgjørende for utfallet i sakene. Norge har blitt dømt for å ha krenket EMK fordi norske myndigheter ikke har lagt tilstrekkelig vekt på barnets beste. EMDs avgjørelse i Nunez v. Norge (2011) er på sett og vis et utgangspunkt for avhandlingen. I saken ble en dominikansk kvinne med to barn i Norge, utvist av utlendingsforvaltningen som følge av at hun hadde brutt utlendingsloven ved å komme til Norge med en annen person sitt pass, og ved å ha oppholdt seg og arbeidet i Norge ulovlig. Utvisingen ble opprettholdt i alle domstolinstansene i Norge inkludert i Høyesterett. Saken kom opp for EMD og Norge ble dømt for å ha krenket EMK art. 8. Spørsmålet for denne avhandlingen er hvordan rettstilstanden er for hensynet til barnets beste ved utvisning av utlending med barn i Norge, spesielt sett i lys av EMD-praksisen som foreligger. Jeg vil svare på spørsmålet ved først å redegjøre for og analysere relevante rettsregler. I kapitel 7 vil jeg analysere høyesterettspraksis. I kapittel 8 vil jeg ta for meg dommer fra EMD, som gjelder klager på brudd på retten til familieliv på grunn av utvisning, og hvor hensynet til barnets beste er sentralt for vurderingen. Jeg vil da se nærmere på EMK art. 8 nr. 2 i lys av forholdsmessighetsvurderingen i utvisningssaker. I kapittel 9 vil jeg se på hva den foreliggende EMD praksisen har å si for rettstilstanden rundt avhandlingen tem