Perspektiver på kulturelt mangfold – Et spørsmål om kritisk refleksjon?

I denne masteroppgaven undersøker jeg læreres perspektiver på kulturelt mangfold i en analyse av deres kritiske refleksjoner. Hensikten er å få innsikt i måten lærere imøtekommer mangfold på. Kritisk refleksjon brukes her som et analytisk begrep, forankret i kultursensitiv pedagogikk. Denne refleksjonen fungerer som en inngangsport til læreres ubevisste tankemønstre, for å få kunnskap om deres holdninger og handlinger i en kulturelt mangfoldig skole. Datamaterialet består av fire individuelle, semistrukturerte intervjuer hvorav to av lærerne jobber på samme skole. Lærerne underviser i første og opp til tiende klasse på to rurale og to urbane skoler. På bakgrunn av kultursensitiv pedagogikk, har jeg utformet et analytisk redskap til bruk for å analysere lærernes kritiske refleksjoner gjennom meningsfortolkning. Dette analytiske redskapet tar sikte på tre hovedkategorier; kulturell bevissthet, moralsk ansvar og ressursorientering. Funnene fra analysen viser at kulturell bevissthet og moralsk ansvar er nødvendig for å utvikle kritisk bevissthet hos lærere, gjennom fokus på holdninger og handlinger. Lærerne viser stort sett at de er bevisste hvilke implikasjoner det kulturelle mangfoldet vil kunne ha for undervisningen, samt at de i noen tilfeller ønsker å handle for å fremme elevenes ulike perspektiver og erfaringer. Samtidig byttes i noen tilfeller likeverd ut med likhetstenkning, og det etableres en dikotomi mellom «oss» og «de andre». Likevel viser lærerne gjennom sitt moralske ansvar et ønske om handling som fremme r elevenes kulturelle forankring og kritiske tenkning gjennom dialog og intersubjektivitet. Rammer for ressursorientering kommer til uttrykk i form av selvrefleksivitet på makro- og mikronivå. På makronivå viser lærerne en form for bevissthet rundt strukturelle rammer, som setter begrensninger for hvordan mangfoldet ivaretas i skolen. På mikronivå reflekterer lærerne også rundt pedagogiske endringer som gjøres for å fremheve elevenes egne bakgrunner, gjennom å anerkjenne og se hver enkelt elev, samt et kritisk blikk på lærebøker. I tillegg til dette er kommunikasjon og samhandling, samt tverrkulturell kompetanse – viktige aspekter ved ressursorienterte holdninger knyttet til undervisning som vektlegger samhandling og symmetriske relasjoner mellom skole og foreldre. Disse funnene drøftes i lys av interkulturell og kultursensitiv pedagogikk, makt og majoritetsprivilegier