Lungefunksjon, lungevolum, diffusjonskapasitet, respiratorisk muskelstyrke og maksimalt oksygenopptak hos svømmere i alderen 8–10 år og 15–18 år: En observasjonell kasus-kontroll studie

Bakgrunn: Mange av kroppens organer og vev har en evne til å tilpasse seg den belastningen de utsettes for. Det er kjent at kondisjonen kan forbedres gjennom trening, men i hvilken grad påvirkes lungefunksjonen påvirkes er uklart. Enkelte studier har rapportert bedre lungefunksjon hos idrettsaktive sammenlignet med inaktive kontroller. Andre studier har vist bedre lungefunksjon hos svømmere sammenlignet med utøvere fra landbaserte idretter. Den observerte tendensen gir opphav til spekulasjoner. Bedre genetiske forutsetninger eller ulike aspekter ved svømmetreningen trekkes frem som mulige forklaringer. Hensikten med denne studien er å undersøke om det er forskjeller i lungefunksjon og kondisjon mellom svømmere og aktive kontroller i to ulike aldersgrupper. Den yngste gruppen representerer pre-pubertale barn, mens den eldste gruppen i hovedsak består av post-pubertale ungdommer. Metode: Studien er en observasjonell kasus-kontroll studie bestående av svømmere i alderen 8-10 år (n=14), svømmere i alderen 15–18 år (n=15) og aktive kontroller i samme aldersgrupper. Variablene som ble undersøkt var forsert ekspiratorisk volum det første sekundet av utpusten (FEV1), forsert vitalkapasitet (FVC), total lungekapasitet (TLC), residualvolum (RV), diffusjonskapasitet for karbonmonoksid (DLCO) og respiratorisk muskelstyrke (PI- og PEmaks). Maksimalt oksygenopptak (V̇O2maks) ble testet ved løp på tredemølle. I tillegg ble kroppssammensetning, -høyde og brystomkrets målt. Treningsvaner og pubertetsstatus ble rapportert via spørreskjema. Resultat: Det var ingen statistisk signifikante forskjeller mellom svømmerne og kontrollene i den yngste gruppen, hverken for lungefunksjonsvariablene, V̇O2maks, antropometri eller treningsvaner. I den eldste gruppen var det ingen statistisk signifikante forskjeller i lungefunksjonsvariabler, men guttene i kontrollgruppen hadde signifikant (p = 0,027) høyere V̇O2maks enn guttene i svømmegruppen med henholdsvis median (IQR) 68,9 (8,6) ml·kg-1·min-1 og 62,8 (9,4) ml·kg-1·min-1. De mannlige svømmerne hadde signifikant (p = 0,001) større brystomkrets sammenlignet med kontrollgruppen på henholdsvis (gjennomsnitt ± SD) 94,5 ± 6,3 cm og 83,8 ± 4,0 cm. Antall treningstimer per uke (t/uke) var signifikant (p < 0,01) høyere for svømmerne sammenlignet med samme kjønn i kontrollgruppen. De mannlige svømmerne trente i gjennomsnitt 22,1 ± 3,8 t/uke og kontrollgruppen 12,7 ± 2,9 t/uke. De kvinnelige svømmere trente i gjennomsnitt 21,07 ± 1,2 t/uke og kontrollgruppen 10,2 ± 2,5 t/uke. Konklusjon: Det var ingen forskjeller i lungefunksjon, lungevolum, diffusjonskapasitet eller respiratorisk muskelstyrke mellom svømmere og kontroller i noen av aldersgruppene. Guttene i kontrollgruppen i den eldste årsklassen hadde signifikant høyere V̇O2maks enn jevnaldrende svømmere