Verdien av en batteribank på campus Evenstad som nullutslippsområde

Klimagassutslipp fra bygninger trenger å reduseres for å hindre global oppvarming. En effektiv måte å gjøre dette på, er ved å etablere nullutslippsområder. Campus Evenstad er et pilotprosjekt som utvikles mot å bli et slikt område. I et nullutslippsområde kommer alle utslipp under søkelyset for å vurdere om de kan kuttes. Det er installert en batteribank på 204 kWh/120 kW som i hovedsak skal forsyne campus Evenstad med strøm i perioder hvor strømnettet er nede (UPS). 100 kWh er til enhver tid reservert til øydrift. Det installerte litium-ion-batteriet er antatt å ha innebygde utslipp på 35 tonn CO2-ekvivalenter. Investeringskostnaden var på 2,5 millioner kroner. I denne casen undersøkes mulighetene for å kompensere for dette og om mulig komme ut med en positiv gevinst. Det viser seg at ved å bruke den ledige kapasiteten på 104 kWh til peak shaving kan batteriet generere cirka 415 000 NOK i sparte effekttariff-utgifter gjennom sin antatte levetid på 15 år. Ved å utnytte svingninger i spotpris i nett-strømmen kan de ledige 104 kWh i batteriet spare cirka 14 000 NOK i løpet av hele sin levetid. Grunnen til den lave verdien, er at norske strømpriser er svært stabile. Ved å utnytte svingninger i karbonintensitet på samme måte kan batteriet kompensere for 17 % av totale utslipp. Selv hvis hele batteriet brukes for økonomisk eller klimamessig besparelse, vil det ikke være i nærheten av å kompensere for gjelden. Det er ikke mulig å utnytte svingning i spotpris og karbonintensitet i strømmen samtidig i Norge, grunnet negativ samvariasjon i nett-strømmen. Slik vil sparte klimagassutslipp medføre en kostnad og vice versa. Maksimering av selvbruk av egenprodusert energi fra solcellene ved hjelp av et batteri har minimal effekt, ettersom solcellenes innebygde utslipp resulterer i mer karbonintensiv strøm enn kraften i det norske strømnettet. Den økonomiske verdien av å lagre overskuddsstrøm er liten. Det er mulig å installere batterier med lavere klimafotavtrykk enn hva som er tilfellet i dag. Dette kan skje enten ved at batteriet er produsert på lavkarbon kraft eller at det består av en mer miljøvennlig litium-teknologi, eventuelt en kombinasjon av disse. Det er også mulig å benytte gjenbrukte batterier fra elektriske kjøretøy. Ingen av disse alternativene vil klare å tilbakebetale tilhørende gjeld. Likevel er et batteri nødvendig, og et gjenbruksbatteri ville vært det billigste og mest miljøvennlige alternativet. Det viser seg at det installerte batteriet er overdimensjonert, ettersom de 104 kWh som brukes til å generere ekstra verdi ikke engang klarer å kompensere for sine egne investeringskostnader og klimagassutslipp. Slik det er i dag, er en batteribank på campus Evenstad som nullutslippsområde en byrde, sett bort fra verdien den gir til forskning. Selv om campusen ligger i Norge, kan modellene implementeres inn i andre system. I skrivende stund, er den beste bruken en kombinasjon av peak shaving og å spare klimagassutslipp ved å utnytte svingningene i karbonintensiteten i nettet. Disse resultatene gjelder for sone NO1 i det norske strømnettet. De fleste europeiske land har positiv samvariasjon mellom spotpris og karbonintensitet, og dermed er forholdene annerledes. I tillegg er karbonintensiteten på kontinentet generelt høyere og spotprisene mer varierende