Entreprenøriell kunnskapsbygging i et læringsnettverk : en casestudie av Kompetansenettverket for Lokalmat

Denne studien undersøker hvordan lokalmatprodusenter innenfor kjøttbransjen på Østlandet tilegner seg den nødvendige kunnskapen for å sikre utvikling av sine bedrifter. Lokalmatbransjen er liten og ny sammenlignet med den øvrige matbransjen, og tilegnelse av kunnskap kan være utfordrende for en bedrift med få ansatte. Oppgaven bygger på praksisfellesskapsteorien til Lave og Wenger (1991), og Politis (2005) sitt rammeverk om entreprenøriell læring. Studien kombinerer disse teoretiske perspektivene ved å undersøke hvordan lokalmatprodusenter erfarer i nettverk og transformerer dette til entreprenøriell kunnskap. Oppgavens case tar for seg Kompetansenettverket for Lokalmat i regi av Nofima i Ås, hvor lokalmatprodusenter over hele Østlandet møtes for kurs, kunnskapsdeling og deltagelse i et fellesskap med likesinnede. Studiens problemstilling er: «Hvordan bidrar deltakelse i et læringsnettverk til kunnskapsdeling og entreprenøriell kunnskap hos lokalmatprodusenter?» For å besvare problemstillingen tar oppgaven utgangspunkt i eksisterende forskning, tolv dybdeintervjuer med medlemmer og fasilitatorer i Kompetansenettverket for Lokalmat, supplert med deltakende observasjon på kurs. Vi har lagt vekt på medlemmenes nettverkserfaringer i undersøkelsen av hvordan kunnskapsutvikling og læring foregår mellom medlemmene, og hvordan disse erfaringene bidrar til utvikling av ny entreprenøriell kunnskap. Funnene viser at Kompetansenettverket for Lokalmat oppfyller kriteriene for et praksisfellesskap, og at deltakelsen bidrar til at medlemmene får økt gründerlegitimitet. Det er en etablert delingskultur i nettverket som sikrer både lokalmatbransjens omdømme og styrker produsentenes konkurranseevne. Studien illustrerer at læring skjer på både et individuelt-, kollegialt- og nettverksnivå, noe som er i kontrast med det etablerte synet på entreprenøriell læring som primært et individuelt fenomen. Studien utvider dermed det individuelle teoriperspektivet til det sosiale, ved å vise at gründerne ikke trenger å erverve kunnskap alene, men kan lære av andres erfaringer. Nettverket bidrar til at produsentene utvikler ny entreprenøriell kunnskap, som de senere deler i nettverket og på den måten utvikler nettverket videre. På bakgrunn av dette argumenteres det for at studien er av betydning både for entreprenøriell læringsteori og praksis som fokuserer på gründerbedrifters deltakelse i læringsnettverk