Samfunnsmessige utfordringer knyttet til avdøde hjemmelshavere

Temaet for studien er utfordringer knyttet til avdøde hjemmelshavere. I denne studien har målet vært å belyse samfunnsmessige utfordringer knyttet til avdøde hjemmelshavere. Stortingets behandling av den nye loven om arv og dødsboskifte, jf. Prop:107 L, 2017-2018, og regjeringens valg om å implementere dødsbo i den politiske plattformen har vært bakgrunn for valget av tema. Temaet representerer utfordringer i dagens samfunn, som jeg har ønsket å undersøke nærmere. For å belyse problemstillingen har jeg benyttet meg av kvalitativ metode, med intervjuer som forskningsdesign. Det har blitt gjennomført 21 intervjuer for å belyse hovedproblemstillingen. Jeg har valgt å intervjue profesjonelle aktører som representerer ulike ståsteder til studiens tema, som jordskifteretten, grunnerververe, kommuner/fylke, skogbruksaktører, Statens Kartverk (Kartverket), Skatteetaten og domstoladministrasjonen (DA). For å få en fullstendig forståelse av temaet og problemstillingen, har jeg presentert relevant faglitteratur, lover og forarbeid i en litteraturstudie. For å konkretisere studien har jeg utformet tre delproblemstillinger. Den første omhandler hvilke utfordringer avdøde hjemmelshavere medfører. Den andre sikter å belyse håndteringen av utfordringer avdøde hjemmelshavere genererer. Den siste delproblemstillingen tar sikte på å belyse tiltak for å bøte på utfordringene. Gjennom de tre delproblemstillingene, fant jeg ut at hovedutfordringen med dødsbo er at boet kan stå som eier i ubegrenset tid. Det utløses ikke en plikt om at boet skiftes. Bakgrunnen for utfordringen er at vi ikke har tinglysingsplikt i Norge. Konsekvensene er at det blir kostnads-og tidkrevende å forholde seg til boet. Utfordringene går spesielt utover profesjonelle aktører, som er avhengig av riktige eiendomsopplysninger for å gjennomføre et tiltak. Det er begrenset hvordan man kan håndtere utfordringer knyttet til avdøde hjemmelshavere. Funnene viser at virkemidlene varier ut fra hvilken arbeidsplass respondenten representerer. Som følge av dagens håndtering, har jeg funnet ut at konsekvensen kan være at aktører resignerer i komplekse saker. Det tyder på at virkemidlene ikke gir en tilfredsstillende håndtering. Det faktum at dødsbokontaktopplysninger er taushetsbelagt informasjon, kan føre til at dødsbo blir en større utfordring i fremtiden. Det blir stadig mer fokus på personvern i den digitaliserte verden. Funnene mine indikerer at dagens situasjons ikke er tilfredsstillende, og at tiltak burde gjennomføres for å bedre situasjonen. Videre viser funnene at de fleste respondentene er av den oppfatning at frister og plikter må innføres, for å oppnå effektive tiltak for å bøte på utfordringene. Forhåpentligvis vil studien bidra til videre diskusjon omkring dette