Kommunens adgang til å stille krav til håndtering av overvann

Denne masteroppgaven tar for seg de ulike virkemidlene i loven som kommunen kan benytte for å håndtere overvann. Samtidig skal oppgaven drøfte hvordan gjeldende rett bør være. De siste årene har mengden nedbør i Norge økt betraktelig, både i mengde og hyppighet. Dette fører til utfordringer med håndtering av overvann. I tillegg til økt mengde nedbør, øker befolkningen i landet. Dette betyr at behovet for by- og tettstedsutvikling øker. Dersom vi fortsetter å utnytte arealene på samme måte som i dag, vil større områder bestå av tette flater. Tette flater øker belastningen på dagens vann- og avløpsledninger som allerede er underdimensjonerte. Dette betyr at det må iverksettes tiltak for å imøtekomme de ventede utfordringene med håndtering av overvann. Det forutsetter at lovverket er tilstrekkelig utformet med nødvendige virkemidler. Gjennom klarleggingen av gjeldende rett fremstår lovverket som tilfredsstillende når det kommer til nye tiltak og nybygging. Kommunen har mange muligheter til å påvirke hvordan overvannet skal håndteres. Gjennom kommuneplanens arealdel og ulike bestemmelser i plan- og bygningsloven kan kommunen stille særskilte krav til hvordan overvannet skal håndteres. Samtidig som det finnes andre aktuelle virkemidler i forurensningsloven og vannressursloven. Når det kommer til eksisterende bebyggelse viser det seg at svært mange av virkemidlene ikke kan anvendes da disse kun gjelder for nye tiltak. Kommunens adgang til å pålegge tiltak begrenser seg til at tiltaket ikke skal føre til «urimelige kostnader». Dette vilkåret er sjeldent oppfylt. Kommunen vil derfor ikke ha noen påvirkningskraft når det gjelder tiltak for håndtering av overvann i eksisterende bebyggelse. Blant de nye lovforslagene som er fremmet, er det særlig to bestemmelser som kan få stor betydning. Forslag til ny § 22a i forurensingsloven tar sikte på å gi kommunen hjemmel til å pålegge frakobling av overvann. Bestemmelsen kan kombineres med ny plan- og bygningslov § 28-9 tredje ledd. Disse bestemmelsen gir kommunen adgang til å pålegge frakobling av overvann, samt etablering av nytt overvannsanlegg. Tiltaket må ikke føre til «urimelige kostander eller ulemper», men påleggene kan likevel gjennomføres dersom samfunnsmessige hensyn tilsier det. I min vurdering har jeg sett lovforslaget opp mot vegloven § 41 og EMK P1-1 om vern av eiendomsrett. På bakgrunn av dette mener jeg at et slikt tiltak må karakteriseres som et ekspropriasjonsliknende inngrep, hvor grunneier skal ha full erstatning. Målet med oppgaven er å øke kunnskapen og bevisstheten rundt de virkemidlene som finnes i loven for å håndtere overvannet. Samtidig vil det være viktig å belyse hvilke virkemidler det er behov for. Forhåpentligvis vil oppgaven bidra til et større fokus på håndtering av overvann i fremtiden