Norsk skogindustris fremtid : skog- og trenæringens forventninger og skogeiernes rolle

Studiens målsetting var å kartlegge i) om det finnes forskjeller i hvordan representanter for de ulike verdikjedeleddene i skog- og trenæringen tolker utviklingsmulighetene for skogindustrien, og ii) hvordan disse representantene mener skogeierne skal involvere seg i ny industri. 23 semistrukturerte intervjuer med beslutningstakere i skog- og trenæringen utgjorde datagrunnlaget for studien. Intervjuene ble transkribert, og analysert som tekst. Resultatene viste at deltakerne hadde relativt lik oppfatning av skogindustriens utvikling de siste fem årene. I grove trekk var deltakerne også enige om hvordan utviklingen i skogindustrien vil være de kommende årene. Det var imidlertid delte meninger til hvorvidt produksjon av biodrivstoff har en fremtid i Norge. Majoriteten av deltakerne var skeptiske eller negative til slik produksjon. Dette skyldes i stor grad at deltakerne mente slik produksjon gir for lav verdiskaping i forhold til råvarens potensial og at de var skeptiske til om det i fremtiden vil komme rammebetingelser som legger til rette for lønnsom produksjon. For å skape utvikling må politikken bidra med langsiktige, stabile og gode rammebetingelser for industri, og økonomisk risikoavlastning til utviklingsprosjekter. Flere deltakere mente at man i skog- og trenæringen til dels er splittet og splittelsen er til hinder for utvikling. Næringen må selv finne løsninger som løser splittelsen og legger til rette for samarbeid. Majoriteten av deltakerne var negative eller forutsettende til skogeierne som eiere av skogindustrien og det stilte spørsmål ved om skogeierne har nok kompetanse og kapital til å bidra til utvikling. De mente at skogeierne kan bidra til utvikling på andre måter, for eksempel ved å øke aktiviteten i skogen og ved å tilby langsiktige leveransekontrakter til industrien. Egenskapene til den optimale eieren av skogindustri er ifølge deltakerne langsiktighet, kompetanse og kapitale muskler. Det er utfordrende å peke på en potensiell enkelteier som innehar alle disse egenskapene og det er derfor rimelig å anta at en kombinasjon av forskjellige eiertyper i samme industriselskap vil være hensiktsmessig